Temperaturen i handelskrigen har steget betraktelig den siste uken, etter at USAs president Donald Trump varslet toll på «alle» kinesiske importvarer. USA importer varer for over 500 milliarder dollar årlig.
Samme dag beskyldte han Kina, EU og «andre» for å manipulere valutakursen.
– Kina, EU og andre har manipulert sine valutaer og renter lavere, mens USA har satt opp rentene mens dollaren styrker seg og blir sterkere og sterkere for hver dag – og fjerner konkurransefordelen. Som vanlig er det ikke like konkurransevilkår, tvitret presidenten.
Kinesiske diplomater sier til Financial Times at de ikke lenger vet hvordan de skal forholde seg til Trump, og at samtalene virker å ha stagnert.
– Vi ønsker å handle mer med USA, men det vil de ikke tillate. Vi ønsker å øke investeringene, men det ønsker ikke amerikanerne, sier en ikke navngitt kinesisk myndighetsperson til avisen. Financial Times skriver at kineserne er rådløse etter det de ellers opplever som konstruktive handelssamtaler med USA de siste månedene.
Merkel bekymret
Onsdag reiser Jean-Claude Juncker, Europakommisjonens leder, til Washington for å diskutere situasjonen direkte med den amerikanske presidenten. Under sin årlige sommerpressekonferanse fredag, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel at situasjonen er alvorlig.
Den såkalte handelskrigen merkes allerede i Europa, etter at USA innlemmet EU i straffetollen på stål- og aluminium i begynnelsen av juni. Det er spesielt knyttet spenning til hvordan det vil ramme bilindustrien.
The Alliance of Automobile Manufacturers, som representerer selskap som General Motors, Volkswagen og Toyota, uttalte før helgen at straffetollen på 25 prosent på stål og aluminium kan koste industrien 83 milliarder dollar årlig, samt tusenvis av jobber, ifølge Reuters. Organisasjonen, som representerer 70 prosent av alt bilsalg i USA, anslår at prisen på hver importert bil vil øke med 6.000 dollar, tilsvarende om lag 50.000 norske kroner.
– Vi ønsker ikke denne tollen. Vi tror det vil skade både USA og EU, og det vil også få bredere konsekvenser, sa Merkel, ifølge Politico.
Hun viser til at IMF har spådd økt risiko for global nedtur i sine nyeste prognoser, blant annet på bakgrunn av tollkonflikten.
Samtidig som Merkel ikke «bygger seg opp med forventninger», sier hun at hun er positiv til at partene snakker sammen.
– Juncker vil komme med forslag til hvordan vi kan innlede en prosess for å unngå dette, sa forbundskansleren.
Hun sier amerikansk straffetoll og mottiltak fra EU vil være det «verst tenkelige scenarioet». Hun minnet også om at verdensøkonomien aldri ville kommet seg ut av finanskrisen i 2008 dersom enkeltaktører hadde handlet på samme måte som USA.
Frykter for mellomvalget
I det siste har Trump derimot vært mest opptatt av Kina. Her har analytikerne lenge advart om konsekvensene.
– Skulle situasjonen trappes opp ytterligere, vil det ramme Kina hardt. På det meste kan en intensivert tollkrig føre til at kinesiske varer kan bli ilagt en samlet straffetoll til en verdi av 450 milliarder dollar. Det tilsvarer 90 prosent av Kinas eksport til USA hvert år, og vil være veldig alvorlig, sa Amy Yuan Zhuang, Nordeas sjefanalytiker i Asia, til DN tidligere i juli.
Zhuangs «skrekkscenario» er at situasjonen skal eskalere helt frem til det amerikanske mellomvalget i høst. Skulle proteksjonisme spre seg som en valgkampsak, blir spiralen vanskeligere å stoppe, mener hun.
Nettopp valgkampen er noe som «forvirrer» kineserne, skriver Financial Times. Ifølge avisen er det uvisshet i Beijing om Trump fører en hard holdning for å vinne velgere, og at retorikken potensielt vil avta etter november.
Denne teorien slås ned av presidenten.
– Jeg gjør ikke dette av politiske årsaker. Jeg gjør dette fordi det er det beste for landet vårt. Vi er blitt holdt for narr av Kina i mange år, sier Trump til CNBC.
Kinesiske alternativer
Selv om situasjonen skulle bli alvorlig for kineserne, sitter de ikke helt uten mottiltak. CNBC er blant dem som lister opp en rekke alternativer.
Blant dem er å isolere amerikanerne ved å inngå flere avtaler med andre land, samt å ytterligere begrense amerikanske selskapers tilgang til egne markeder. I tillegg har den kinesiske staten en innflytelse over sitt folk som gjør det lettere for dem å begrense reiser til USA eller å kjøpe amerikanske varer, påpeker kanalen.
De mener også at Kina kan selge seg ned i amerikanske statsobligasjoner, noe som kan legge press på renten og svekke dollaren.
Russland har allerede solgt unna amerikanske obligasjoner i rekordfart på grunn av «finansiell, økonomisk og politisk risiko».(Vilkår)
