I slutten av august varslet USAs sentralbank – Federal Reserve, Fed – at det i perioder i tiden fremover vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent.

Det brøt med det dominerende rammeverket som har vært på plass siden 1980-tallet, der pengepolitikken i stor grad har handlet om å holde prisstigningen, altså inflasjonen, så lav som mulig.

Fremover vil altså Fed sikte mot et gjennomsnittlig inflasjonsmål, i stedet for et mål om en inflasjon på to prosent.

Onsdag møttes Feds «Open Market Committee» for siste gang før presidentvalget i november, og for første gang siden ovennevnte strategi ble omfavnet.

Renten ble, som ventet, holdt uendret nær null. Samtidig signaliserte Fed at det vil holde det nåværende rentenivået ut 2023,og at det tar sikte på å holde inflasjonen på et moderat nivå over to prosent, slik at inflasjonen over tid i snitt vil ligge på to prosent.

På pressekonferansen i etterkant av fremleggelsen uttalte sentralbanksjef Jerome Powell at han tror noen områder vil slite dersom det ikke kommer hjelp fra myndighetene.

– Mitt inntrykk er at det trengs flere krisepakker. Det er selvfølgelig opp til Kongressen og ikke Fed. Men jeg vil fortsatt si at omtrent elleve millioner mennesker fortsatt ikke har jobb på grunn av korona, og mange av disse menneskene jobbet i bransjer som sannsynligvis vil fortsette å slite, sa Powell.

Bedre enn fryktet

– Det er ikke overraskende at Fed i dag signaliserer at rentenivået vil bli liggende på dagens nivå ut 2023. Gitt overgangen til en gjennomsnittlig inflasjonsstyring og en inflasjon som man nå vil tillate at går over to prosent, så tilsier det en lettere pengepolitikk, sier seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets.

Han er klar på at Fed nå har fått frem budskapet om at det skal legge til rette for en så smertefri gjeninnhenting som mulig.

– Økonomien har på kort sikt klart seg hakket bedre enn fryktet, men oppsvinget kan bli seigere og kanskje ta lenger tid enn ventet. Sånn sett passer beskjeden fra Fed fint sammen med det nye rammeverket, mener seniorøkonom Grangård.

I tillegg til signalene om å holde rentene nær null de neste årene, oppdaterte Fed også utsiktene for USAs økonomi. Det forventer nå et mindre fall i landets brutto nasjonalprodukt, og en arbeidsledighet på 7,6 prosent ved utgangen av året, mot 8,4 prosent som det ligger på i dag.

Hele verktøykassen

Som ved forrige møte gjentar sentralbanken at det er innstilt på å bruke «hele verktøykassen» for å støtte opp om den amerikanske økonomien og gjeninnhentingen.

Videre skriver Fed at det vil fortsette kjøp av statsobligasjoner i samme tempo for å støtte opp om finansmarkedene, som igjen vil være med å hjelpe kredittilgjengeligheten for husholdninger og bedrifter. I tillegg vil det fortsette kjøp av såkalte «agency mortgage-backed securities». Det er en slags obligasjon med sikkerhet i faste eiendommer som utstedes av regjeringsstøttede finansforetak som Fannie Mae eller Freddie Mac. Disse lånene var en sentral del av finanskrisen i 2008.

Ønsker ny krisepakke fra myndighetene

USAs økonomi, som mange andre land i verden, fortsetter å lide i etterdønningene av det innledende koronasjokket. Selv om Fed har spyttet en avsindig mengde penger inn i finansmarkedene i form av blant annet obligasjonskjøp, er det usikkerhet knyttet til veien fremover.

Spesielt gjelder dette hvordan gjeninnhentingen skal gå utenfor finansmarkedene. Ifølge Financial Times har sentralbanksjef Jerome Powell vært klar på at Fed ønsker en ny koronakrisepakke til den gjengse amerikaner. Så langt har dette vist seg å være vanskelig å gjennomføre, all den tid Demokrater og Republikanere i Kongressen ikke har klart å komme til enighet om en ny såkalt stimulus-pakke.

Sentralbanken er bekymret for at mangelen på en slik pakke vil true gjeninnhentingen og gjøre Feds jobb vanskeligere. Den vil ikke risikere å være alene om å støtte opp om økonomien, skriver FT.

Mangler verktøy

Fed har samtidig erkjent at det mangler verktøy for å løse alle problemene den amerikanske økonomien fortsatt står overfor. Feds mandat strekker seg nemlig bare så langt som at det kan låne ut penger, men det kan ikke bruke penger som ville støttet opp om bedrifter og husholdninger.

Arbeidsledigheten i USA ligger nå på 8,4 prosent, som er godt under Feds spådom om en median-arbeidsledighet på 9,3 prosent ved utgangen av 2020.

Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av CNBC venter et flertall av respondentene at Fed vil holde renten uendret frem til 2023, selv om inflasjonen skulle stige over to prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.