Det er små bevegelser i både korte og lange amerikanske renter onsdag ettermiddag, noen timer før Federal Reserve kommer med sin andre rentebeslutning for året.
Tiårsrenten ligger i skrivende stund på rundt 3,5 prosent, mens toårsrenten, som er mer sensitiv for kortsiktige forventninger til rentesettingen i USA, er på rundt 4,1 prosent. Det er med andre ord avventende stemning i markedet før Jerome Powell skal legge frem det som vil bli blant det siste års tettest fulgte pressekonferanser.
I skrivende stund prises det inn over 80 prosent sannsynlighet for en økning på 0,25 prosentpoeng, og rett i underkant av 20 prosent sannsynlighet for at renten holdes i ro. Før møtet er styringsrenten i USA i intervallet 4,5 til 4,75 prosent. Det kommer også nye prognoser fra Fed sammen med beslutningen klokken 19.00 norsk tid.
Etter dramaet i banksektoren de siste par ukene har imidlertid flere tatt til orde for at sentralbankene burde sette renteøkningene på pause. Likevel slo Den europeiske sentralbanken til med en dobbel renteheving i forrige uke, tross uroen som etter hvert spredte seg til kontinentet.
Samtidig er inflasjonen i USA stadig over målet, og var i februar på seks prosent.
Overivrige
– Sentralbanker står overfor et dilemma som har vært teoretisk frem til nylig. Primært har mandatet til Fed, ECB og Bank of England i praksis vært å oppnå prisstabilitet, men i de senere årene har også finansiell stabilitet blitt en svært viktig oppgave.
– Hva gjør man da når det både er for høy inflasjon og samtidig finansiell ustabilitet?
Stipendiat Ingrid Hjertaker ved Høgskolen i Innlandet er statsviter og skriver for øyeblikket sin doktorgrad, der hun forsker på sentralbankenes makt som offentlige institusjoner.
I forkant av kveldens rentebeskjed fra Fed understreker hun balansegangen den amerikanske sentralbanken må gå.
– Min oppfatning er at sentralbankene er for redde for den høye inflasjonen til å ikke gjøre noe med det. Man tapte kredibilitet ved å være på «team transitory» for lenge, noe som kanskje gjør dem overivrige etter å gjenvinne tilliten som en sentralbank som tar inflasjonen på alvor.
I etterkant av kollapsen i SVB og krisen hos First Republic Bank har markedet vært på tå hev etter ytterligere svakhetstegn, og flere har tatt til orde for at Fed bør holde renten i ro. Hjertaker tror avgjørelsen fra Fed blant annet vil avhenge av hvem sentralbanken er mest «redd» for.
– Hva Fed og de andre sentralbankene velger å gjøre handler kanskje mest om hvem de i størst grad frykter å få kritikk fra. Inflasjonstallene sier at man må fortsette å øke rentene, mens situasjonen i markedet tilsier at man lar renten være, eller kanskje også kutter. Det stiller sentralbankene i en vanskelig situasjon, der det blir umulig å oppnå legitimitet for begge mandatene samtidig, sier hun.
Videre er det knyttet stor spenning til hvordan Powell og resten av komitémedlemmene ser på utviklingen fremover.
Meglerhuset SEB skriver i en analyse at det tror på en økning på 0,25 prosentpoeng og en «nøytral guiding» fra sentralbanksjefen.
– Vi ser en mulighet for at Fed-medlemmene vil høyne sine «dot plots» (medlemmenes egne anslag for styringsrenten, red.anm.), men tror dette vil bli tonet ned av Powell. Han vil trolig fremheve at Fed er parate til å støtte opp om markedet, at sentralbanken lener seg på løpende data og at avgjørelsene fremover blir tatt møte for møte, avhengig av situasjonen i finansmarkedet, heter det.
Meglerhuset tror det blir en siste heving i mai, men påpeker usikkerheten.
– Dersom krisen i finansmarkedet skulle tilta i styrke vil det svekke nødvendigheten for ytterligere innstramminger, og i lengste konsekvens kunne føre til at Fed snur helt rundt, skriver SEB, som også understreker at det vil kunne bli vanskelig for Fed å både stramme inn renten og samtidig myke opp situasjonen for de regionale bankene.
Obligasjonsfellen
Det var i en nisjebank i USA det hele startet i begynnelsen av mars.
Silicon Valley Bank stupte på børs etter å ha kunngjort et realisert tap på salg av statsobligasjoner på nesten to milliarder dollar, etter at banken plutselig fikk behov for kapital. Kunder hadde tatt ut penger i rask fart, og samtidig som at innskuddene ble færre satt SVB brått i en skvis.
Det førte til at aksjekursen stupte da selskapet meldte at det måtte ut i markedet for å hente ny kapital. Bare et par dager senere tok sikringsfondet FDIC over banken, og på slutten av forrige uke åpnet morselskapet SVB Financial Group en konkursbeskyttelsesprosess (Chapter 11) i New York.
Bakgrunnen for det hele var at bankvirksomheten satt på en stor portefølje med lange amerikanske statsobligasjoner, som stupte i verdi når renten har steget de siste par årene. Banken hadde bokført disse obligasjonene som om de skulle holdes til forfall, men da kundene ville ta ut innskuddene måtte banken dermed realisere store tap.
Amerikanske medier har i etterkant av kollapsen omtalt at flere venturefond ba sine porteføljeselskaper om å ta pengene ut av SVB, i frykt for en kollaps. Dermed var «bank runet» et faktum.
Som en del av redningsaksjonen ble alle innskyterne reddet, mens aksjonærer og visse kreditorer tok tapet. I etterkant har amerikanske myndigheter vært snare med å love sikring av innskudd også hos andre mindre banker i landet, og senest tirsdag uttalte finansminister Janet Yellen at staten er klar til å gripe inn dersom flere skulle bli utsatt for store og plutselige uttak.
Smitteeffekten
Minikrisen i USA smittet etter hvert over til Europa, og bekymringen i markedet var at flere banker, i likhet med SVB, satt på store urealiserte tap på lange obligasjoner.
Etter noen dramatiske børsdager, der flere milliarder i innskudd forsvant ut og aksjekursen raste, ble det søndag klart at Credit Suisse kjøpes av rivalen UBS.
Rett i etterkant av at oppkjøpet ble klart gikk den sveitsiske sentralbanken ut sammen med sentralbankene i USA, Storbritannia, Canada, eurosonen og Japan og sa i en felles uttalelse at det vil bli tatt nye grep som var ment å roe ned situasjonen i banksektoren.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.