Det ble skapt 210.000 nye jobber i USA i november. Det viser ferske tall fredag fra Det amerikanske arbeidsdepartementets statistikkfløy, Bureau of Labour Statistics.

På forhånd var det ventet at det ville bli skapt 550.000 nye jobber i USA, ifølge estimater innhentet av Bloomberg.

Måneden før ble det skapt 546.000 nye jobber i verdens største økonomi, viser reviderte tall.

Markedet reagerte ikke nevneverdig på tallene. Ved åpning på Wall Street steg alle de tre nøkkelindeksene rundt en halv prosent.

Ellevte strake måned med jobbvekst

Dette er ellevte måned på rad med sterk sysselsettingsvekst i USA, der det på snart et år er blitt skapt mer enn seks millioner «nye» jobber. Tallet blekner imidlertid sammenlignet med fallet i april 2020 da sysselsettingen falt med mer enn 20 millioner jobber i det som var historiens verste jobbtall.

Ifølge seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets har amerikansk sysselsettingsveksten vært sterk gjennom høsten som følge av gjenåpningseffekter.

– Det har kommet mest jobber tilbake på servering og overnatting, men det er fortsatt sånn at vi ikke er tilbake der vi var før pandemien. Det trengs enda flere jobber fremover, sier han.

På forhånd var det ventet at arbeidsledigheten ville falle videre til 4,5 prosent. Dette endte imidlertid overraskende på 4,2 prosent i november. Arbeidsmarkedet er preget av knapphet på arbeidskraft, ifølge Magnussen, som viser til at det er tre millioner flere ledige stillinger enn det er arbeidsledighet i USA.

– Det er egentlig et ganske stramt arbeidsmarked når vi ser det på den måten, sier han.

Kan bli raskere nedtrapping

De amerikanske sysselsettingstallene omtales ofte som «månedens viktigste tall», fordi tallene gir en indikasjon på hvordan det står til i verdens viktigste økonomi. Tallene følges tett av den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed), og de følges også tett i finansmarkeder over hele verden.

Fed varslet i begynnelsen av november at den vil begynne å trappe ned de massive støttekjøpene av verdipapirer som har stimulert økonomien gjennom pandemien. Siden juni i fjor har Fed kjøpt statsobligasjoner og andre rentepapirer for 120 milliarder dollar i måneden, men nå skal dette trappes ned med 15 milliarder dollar i måneden i november og desember.

Tidligere denne uken varslet imidlertid Fed-sjef Jerome Powell at sentralbanken kan komme til å gå raskere i gang med nedtrappingen av støttekjøpene som Fed har gjort i markedet gjennom pandemien. Powell sa videre at nedtrappingen vil bli diskutert på Feds kommende desember-møte.

I en analyse sendt ut denne uken skriver Magnussen i DNB at han tror Powell vurderer å trappe ned med 30 milliarder dollar per måned, altså det dobbelte av det som tidligere er besluttet.

DNB Markets tror det er mest sannsynlig at den første rentehevingen i USA vil komme i juni til neste år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.