Den amerikanske styringsrenten holdes i ro i intervallet mellom 1,0 og 1,25 prosent. Det har den pengepolitiske komiteen i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve besluttet på sitt todagersmøte denne uken, opplyser sentralbanken i en pressemelding onsdag kveld.

Medlemmene i den pengepolitiske komiteen holder samtidig døren åpen for å heve renten ytterligere én gang i år. Ifølge medlemmenes individuelle anslag for hvor styringsrenten bør ligge ved utgangen av året, mener et flertall på 12 at renten bør heves mist en gang. Fire av medlemmene mener styringsrenten bør ligge på dagens nivå ved utgangen av året. Blant flertallet som ønsker renteøkning, mener fire av medlemmene at renten bør heves to ganger før året er omme.

Medlemmene ser fortsatt for seg ytterligere tre renteøkninger i 2018, mens de ser for seg to økninger i 2019, som er en nedjustering sammenlignet med forrige prognose fra juni i år.

- Vi fortsetter å vente at neste renteøkning kommer i desember og vi ser fortsatt for oss tre renteøkninger i 2018 og 2019. Fortsatt svak inflasjon utgjør en risiko på nedsiden for vår prognose om en desemberøkning i år, skriver sjeføkonom Johnny Bo Jakobsen i en oppdatering fra Nordea Markets onsdag kveld.

Reduserer balansen

Sentralbanken varsler samtidig at den fra og med oktober i år vil starte en gradvis reduksjon av eiendelene på sentralbankbalansen. Krisetiltakene etter finanskrisen tilbake i 2008 har ført til at sentralbankens balanse har vokst kraftig det siste tiåret. I dag er den på nær 4500 milliarder dollar.

Sentralbanken opplyser at den vil gjennomføre reduksjonen i tråd med planen som ble skissert i forbindelse med rentemøtet i juni i år. Dermed vil balansen i starten bli redusert med ti milliarder dollar hver måned. Etter hvert skal den månedlige reduksjonen gradvis øke i størrelse hvert kvartal slik at den når 50 milliarder dollar hver måned fra oktober neste år. Deretter vil reduksjonen fortsette i denne takten frem til balansen har nådd ønsket nivå.

Reduksjonen skjer ved at sentralbanken fremover ikke vil reinvestere alle de månedlige innbetalingene den får i form av renter og nedbetalinger på stats- og boliglånsobligasjoner som den eier.

Økonom Andreas Johnson i SEB peker på at nedjusteringen starter i et svært rolig tempo.

– I begynnelsen vil derfor reduksjonen av balansen bli svært begrenset, skriver Johnson i en oppdatering onsdag kveld.

Han peker samtidig på at nedjusteringen er blitt kommunisert i god tid på forhånd.

- Det betyr at det ikke bør bli noen alvorlige markedsreaksjoner, skriver Johnson.

Begynnelsen på slutten

Planene om å redusere balansen markerer begynnelsen på slutten for et krisetiltak som så langt har vart i nærmere ni år.

I årene etter finanskrisen gjennomførte sentralbanken flere runder med massive oppkjøp av verdipapirer, som stats- og boliglånsobligasjoner, i markedene. Oppkjøpene er ofte omtalt som kvantitative lettelser.

Oppkjøpene av disse verdipapirene ble gjennomført ved at sentralbanken skapte nye penger – slik den har enerett til å gjøre – og brukte dem som betaling. I bytte har den altså fått verdipapirer, som blir ført som eiendeler på sentralbankens balanse.

Ved å gjennomføre oppkjøpene har sentralbanken sendt store mengder nye penger i omløp i økonomien, samtidig som den har økt etterspørselen etter stats- og boliglånsobligasjoner. Dette har sendt rentene på slike obligasjoner ned, og på denne måten har sentralbanken klart å påvirke også rentene på lån med lengre løpetider. Gjennom styringsrenten påvirker den bare rentene på de helt korte lånene.

Bedre likviditet og lavere renter har bidratt til å få hjulene i økonomien i gang igjen ved å få flere til å låne til investeringer, få opp inflasjonen og dermed øke etterspørselen etter varer og tjenester.

Har reinvestert innbetalinger

Balansen er de siste årene blitt holdt stabil på 4500 milliarder dollar, mot rundt 900 milliarder dollar før oppkjøpene startet vinteren 2008. For selv om sentralbanken ikke lenger har økt oppkjøpene av obligasjoner i markedene de siste årene, har den reinvestert pengene den har fått inn etter hvert som renter og hovedstol på obligasjoner har forfalt til betaling.

Sentralbanken har imidlertid signalisert at den vil trappe ned reinvesteringen av disse innbetalingene. Dermed vil balansen gradvis bli redusert. Sentralbanken vil ikke lenger være en kjøper av obligasjoner i markedet, noe som isolert sett kan føre til at markedsrentene stiger. Det har derfor vært knyttet stor spenning til når nedtrappingen starter og i hvilket tempo den vil foregå i.(Vilkår)

Verdens beste digitale penn og papir
DN har testet norske Remarkable, «nettbrettet» for dem som elsker penn og papir
00:58
Publisert: