Markedet levnet liten tvil om hva de mente den amerikanske sentralbanken (Fed) ville komme med under sin rentebeskjed klokken 20.00 i kveld. Det var så å si fullt ut priset inn at styringsrenten skulle heves med 0,25 prosentpoeng.
Med det settes renten i verdens største økonomi til intervallet 5,25-5,5 prosent – det høyeste nivået på 22 år.
Markedet leter
Ved det siste rentemøtet i juni signaliserte Fed at renten ville heves to ganger til innen utgangen av året.
– Det kommer til å bli en del snakk om inflasjonen nok en gang. Hvis den fortsetter ned, kan det godt være det ikke blir behov for den siste hevingen de har åpnet opp for, men jeg tror ikke de kommer til å avlyse den nå. Jeg tror det er for tidlig. De siste møtene har de vært veldig dataavhengige. De vil se hvordan utviklingen går før de gjør noe mer. Jeg tror ikke vi får noe klart og tydelig svar på om det kommer en ny heving, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
– Hva kommer markedet til å lete etter?
– De vil nok gjerne lete etter signaler på om dette kan være den siste hevingen. Jeg tror aksjemarkedet er veldig opptatt av det, og vil tolke slike signaler positivt, sier han.
Seniorøkonomen tror også Fed vil være opptatt av å si at det er lenge til de skal kutte renten. Hos DNB Markets tror de ikke rentekuttene vil komme før et stykke ut i neste år.
– Det er nettopp fordi de vil forsikre seg om at inflasjonen kommer ned på varig basis og da må de også ha svakere økonomi enn de har nå. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt og lønnsveksten for høy, sier han.
– Arbeidsuhell
Sentralbanken holder rentemøter jevnlig gjennom året. På sist møte i juni holdt Fed renten i ro, før det har de hevet renten ved hver mulige anledning fra de superlave rentene under korona. Siden da har inflasjonen, som Fed og andre sentralbanker har forsøkt å presse ned med renten, falt mer enn anslått.
Det har fått den verdenskjente økonomen Mohamed El-Erian til å ta til Twitter. Dersom Fed nå hever renten tror han bare det vil føre til enda flere spørsmål ettersom Fed ikke hevet sist og inflasjonen har dabbet av siden.
– Jeg er enig i at det er litt pussig, sier Magnussen i DNB.
– Jeg tror kanskje det kan ha vært et lite arbeidsuhell fordi de har en ny visesentralbanksjef som uttalte seg ganske kort tid før møtet og åpnet for at de skulle ta en pause. Det hadde vært enklere å forstå om de hadde hevet da og tatt pause nå enn motsatt. Jeg tror de hadde bestemt seg allerede i juni for at de skulle ta den pausen, sier han.
– Betyr potensielt voldsomt mye
Torsdag kommer også den europeiske sentralbanken (ECB) med sin rentebeslutning. Renteansvarlig i Alfred Berg, Morten Steinsland, tror renten heves på begge sider av dammen, selv om han har hørt rykter om et hvileskjær for ECB.
– Og det er priset inn en helt marginal forventning til enda en renteheving fra Fed etter det, og ganske klar markedsforventning om enda en fra ECB, sier han.
Mange har pekt på rentedifferansen mellom Norge og Europa/USA som en av flere forklaringer på hvorfor kronen har svekket seg så mye. Årsaken er at jo høyere renten er, jo mer får du betalt for å sitte på valutaen i det landet. Slik blir også valutaen mer attraktiv. Steinsland selv mener denne sammenhengen er avgjørende for å forstå kronesvekkelsen.
Men den siste måneden har kronen styrket seg en god del.
Steinsland tror det skyldes at det er blitt re-etablert en vesentlig rentedifferanse. Den er ikke like stor som den typisk har vært de siste årene, men man ser den ekstra tydelig på forwardkurven, altså renteprisingen frem i tid. Om et år er renten i USA ventet å være nede på norsk nivå, ifølge Steinsland.
– Det betyr potensielt voldsomt mye for krone og dollarkurs, sier han.
I dag er ikke differansen særlig stor mellom renten hos ECB og Norges Bank, men kikker man i forward-markedet er differansen større. Når rentekuttene en gang kommer vil de, basert på markedsprisingen, bli mye kraftigere hos ECB og Fed enn hos Norges Bank, ifølge Steinsland.
– Og alt dette igjen ligger bak kronestyrkelsen vi har hatt den siste måneden, som vi i og for seg har trodd på skulle komme et par måneder allerede, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.