Fredag ettermiddag fikk vi servert en rekke viktige nøkkeltall fra USA. Ballet ble åpnet klokken 14.30, da «nonfarm payrolls» avslørte at amerikansk økonomi skapte hele 304.000 nye jobber i januar, til tross for at statsapparatet har vært stengt i flere uker.

På forhånd var det ventet 165.000 nye jobber.

Halvannen time senere kom ISM-indeksen, som er amerikanernes svar på PMI. Indeksen endte i januar på 56,6 i januar, ifølge TDN Direkt, og slo med det forventningene. På forhånd var det ventet en indeks på 54,9.

Indeksen falt markant i desember, og Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen var på forhånd svært spent på hvilke tall som kommer fredag ettermiddag.

– Jeg er veldig spent på ISM-indeksen. Konsensus forventer en flat utvikling, og i så fall er det gode tall, sier Olsen.

ISM-indeksen har vært for høy

ISM-indeksen kom inn på 54,9 i desember, noe som fremdeles signaliserer god vekst i økonomien.

Indeksen lages ut ifra en spørreundersøkelse blant amerikanske innkjøpssjefer, og et tall på over 50 indikerer vekst i økonomien.

Indeksen følges tett av analytikere, fordi den har vist en evne til å fange opp skift i økonomien på et tidlig stadium.

– Sånn som jeg vurderer det kan fallet i desember vel så mye ha vært en realitetsorientering, sier Olsen.

Han forklarer at ISM-indeksen har overvurdert den faktiske utviklingen i økonomien helt siden Donald Trump ble valgt som president.

– En hypotese er at mange av innkjøpssjefene er republikanere, og de har vært optimistiske. Når aksjemarkedet falt i fjor høst ble det reflektert i sentimentet. Flater indeksen ut nå, støtter det opp under denne hypotesen, sier sjeføkonomen.

Usikre jobbtall

«Nonfarm payrolls» sier hvor mange jobber amerikanske økonomi klarte å skape i januar, utenom landbruket. Disse omtales vanligvis som «månedens viktigste tall», men denne gangen er ikke Olsen så sikker på at de vil bli så viktige.

På grunn av nedtegningen vil tallene være vanskelig å tolke, og i tillegg var tallene så sterke i desember at det vil være normalt dersom de faller litt tilbake i januar.

– Jeg tenker at de tallene er litt mindre informative enn de burde være, sier Olsen.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, er enig i denne analysen.

– De tallene kan fort bli litt usikre. Jeg kommer til å se på lønnsveksten i stedet, sier Andreassen.

Ser på lønnsveksten

Andreassen peker på at det nå er rekordmange bedrifter i USA som trenger arbeidere, og at det er rekordfå som faktisk får tak i arbeidere. Det kan få bedriftene til å sette opp lønningene for å tiltrekke seg arbeidskraft.

– Den faktiske lønnsveksten er ikke så fryktelig høy, men vi ser at bedriftene planlegger å øke lønningene raskere enn noen gang før, sier Andreassen.

Lønnsveksten i januar var på 3,2 prosent, noe som er det høyeste nivået på ti år. Likevel er det ikke spesielt høyt i en historisk sammenheng.

Når det er lav arbeidsledighet, betyr det ikke bare at lønningene og deretter prisene begynner å skyte fart. Dersom sysselsettingen ikke økter, begrenser det også hvor mye økonomien kan vokse.

– Hvis ikke det skjer noe på tilbudssiden, at flere deltar i arbeidslivet, så er løpet snart kjørt. Uansett vil veksten bli lavere fremover, sier Andreassen.

Podkast:Hadde det ikke vært for Norwegian og Bjørn Kjos, så hadde SAS vært konkurs

Hør denne ukens episode av «Finansredaksjonen»:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se hvordan de får togene til å gå i sprengkulden
Med 45 effektive minusgrader er det bare én ting som nytter i Chicago.
01:13
Publisert: