Det vil gå mange år før nordmenn igjen kan se frem til billige USA-ferier slik som i sommeren 2011 eller vinteren 2013 da amerikanske dollar kostet under seks norske kroner. I hvert fall hvis man legger storbanken HSBCs siste prognoser til grunn.

Da må nordmenn belage seg på en dollarkurs oppunder ni kroner i flere år fremover.

Uenig med dollarskeptikerne

I en fersk analyse hvor storbanken, i motsetning til mange andre markedsaktører, mener det er liten grunn til å tro at amerikanske dollar skal svekke seg i særlig grad, har den også våget seg til å lage meget lange prognoser for valutakurser.

HSBC erkjenner at det er særs vanskelig å spå valuta så langt inn i fremtiden og at mange ikke ønsker det.

«Men, vi er klar over at mange av våre kunder har behov for noen indikasjoner på hvor valutamarkedet trolig beveger seg over en langsiktig horisont for planleggingsformål. Så, med noe uro, publiserer vi langsiktige prognoser frem til 2026», skriver banken i analysen.

Tirsdag koster én dollar 8,83 norske kroner.

I sine prognoser ser HSBC en dollarkurs på 9,27 kroner ved utgangen av 2021, hvorpå den vil falle år for år frem mot 2026.

Og om seks år, i 2026, tror HSBC en dollar vil koste 8,55 norske kroner.

I løpet av de siste 20 årene har en dollar i snitt kostet 7,13 kroner.

Ny normal?

Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken synes det blir for langt frem å spekulere ut i 2026, men sier at det i historisk sammenheng er en ganske høy dollar og en svak krone, litt avhengig av hvilken historikk man legger til grunn.

Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.
Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Er dette den nye normalen?

– Jeg synes på en måte ikke det er en fremmed tanke, sier han, men vil ikke slå fast at det blir slik i lengre tid fremover.

– De neste kvartalene ser det ut som om dollaren fort kan bli liggende på åttetallet, det gjør det. Skulle man få et tilbakeslag i markedene og risikoappetitten går tilbake igjen, kan vi fort bevege oss opp på nitallet igjen også, sier han.

Skyldes lave renter

Om den siste tids dollarsvekkelse sier han at amerikanske dollar var veldig etterspurt og at det var en skrikende behov i kjølvannet av da børsene raste som følge av pandemien.

– Etter det har markedene endret veldig karakter. Det er blitt tilført mye likviditet og Fed har vært veldig myk i tonen rundt rentepolitikken fremover, sier han.

Fed er navnet på den amerikanske sentralbanken.

Knudsen forklarer at signaler om lave renter i lang tid fremover letter på finansielle forhold innenlands, men også gjør det lettere for andre land, særlig fremvoksende markeder, å betjene gjeld og ta opp ny gjeld. Det kan gi signaler om at amerikanske dollar holdes nede.

– Det blir lettere å ta opp gjeld i dollar, og når du gjør det selger du dollar, sier han.

På den andre siden mener han det kom et tydelig omslag for euroen da man i Europa ble enige om et felles EU-budsjett og om å ta opp gjeld både på kort og lang sikt.

– Når det er sagt så er det hvordan markedene ser ut i lys av å ha tatt opp mer gjeld og hvordan det politiske landskapet blir i Spania og Italia fremover som kan bli en kime til en potensiell eurosvekkelse igjen, sier Knudsen.

Holder en knapp på USA

Selv om HSBCs kroneprognoser tyder på at dollaren vil være dyr i et historisk perspektiv, mener storbanken at kronen sammen med australske dollar, newzealandske dollar og svenske kroner vil gjøre det bra mot dollar relativt til andre valutaer.

Hittil i år har dollar svekket seg 5,7 prosent mot euro. Bloomberg rapporterte mandag at flere hedgefond nå vedder imot dollar og er positive til euro. HSBC tror imidlertid ikke svekkelsen vil vedvare.

«I disse urolige tidene er det lett å bli skremt av prisbevegelser og momentum, men når vi ser på det som har forandret seg fundamentalt den siste måneden og kunne fått oss til å endre våre utsikter, finner vi liten grunn til å være negative til amerikanske dollar», skriver banken.

Den mener ikke det fremstår tydelig hvorfor skulle gjøre amerikansk økonomi gjør det svakere enn andre, og viser til produksjonsindeksene ISM i USA og PMI i eurosonen hvor den amerikanske indeksen falt mindre enn den europeiske.

Den viser også til at USAs økonomi (BNP) falt 32,9 prosent i andre kvartal, mens eurosonen falt nær 40 prosent.

«Selv om vi er forbi det verste, og en global gjeninnhenting fører til at dollar underpresterer mot høybeta-valutaer som australske dollar og norske kroner, er det ikke tydelig for oss hvorfor dollar skulle svekke seg mot en stor, lukket økonomi som euro, når europeisk vekst fortsatt er så svak og USA gjør det bedre enn eurosonen», skriver HSBC.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.