Sentralbanker over hele verden strammer nå kraftig inn i pengepolitikken samtidig.
Konsekvensen? Potensial til å trigge en resesjon ikke bare for noen regioner eller land, men verden sett under ett. Det er i alle fall ett av totalt tre scenarioer som forskerne Justin Damien Guénette, M. Ayhan Kose og Naotaka Sugawara hos Verdensbanken har kommet frem til i en forskningsartikkel publisert forrige uke.
Bakteppet er en inflasjon som i juli lå på over ni prosent i alle verdens land sett under ett, mot under to prosent i mai 2020, da prisveksten begynte å klatre oppover.
Frykter langvarige konsekvenser
For mange land er inflasjonen også den høyeste på flere tiår, og den forsøker nå sentralbanker og myndigheter i både små som store land å bekjempe. De aller fleste gjør det gjennom penge- eller finanspolitiske innstramninger.
Forrige uke satte flere sentralbankene i Sveits, USA, Sverige og Filippinene satt opp styringsrentene.
Verdensbanken-forskerne skriver at sentralbankene faktisk går så synkront til verks at effekten av dette til sammen kan bli større enn hva sentralbankene egentlig så for seg – med den konsekvens at den økonomiske nedbremsingen blir kraftigere enn planlagt.
– Den globale veksten svekker seg markant, og vil trolig svekke seg videre etter hvert som flere land går inn i en resesjon, påpeker David Malpass, president i Verdensbanken.
Må samtidig heve rentene mer
Samtidig er det store spørsmålet hvorvidt sentralbankene er tidlig nok ute med innstramningen. Jo høyere inflasjonen rekker å bli, desto skarpere lut må til, med desto større konsekvenser, skriver forskerne.
Før sist ukes mange rentehevinger, priset markedsaktørene inn en rente på rett under fire prosent i 2023 i verden sett under ett. Dette er ikke nok ifølge forskerne, som har lagt markedsaktørenes forventninger om rentenivåene inn som kriterium i et baseline-scenario.
– I dette scenarioet topper rentene seg allerede i 2023 før de går ned i 2024. Det får ned veksten, men man unngår resesjon. Men du får ikke ned inflasjonen til et nivå sentralbankene ønsker, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Markets.
Forskerne skriver at hovedscenarioet vil bety en kjerneinflasjon på rundt fem prosent i verden sett under ett i 2023, med mindre forstyrrelsene i forsyningskjedene og presset i arbeidsmarkedene skulle forsvinne.
– For å få inflasjonen ned på nivåer i tråd med inflasjonsmålene til sentralbankene, må de øke rentene med ytterligere to prosent, legger forskerne til.
Verdensomspennende resesjon
Og nettopp ytterligere renteøkninger ligger til grunn for de to andre scenarioene forskerne har modellert, som spår henholdsvis en markant økonomisk nedtur og verdensomspennende resesjon.
Forskerne anslår at verdensøkonomien vil møte på en markant økonomisk nedtur dersom inflasjonsforventningene øker videre, og sentralbankene blir tvunget til å stramme inn ytterligere. Det vil gi rentenivå ett prosentpoeng over det markedsaktørene ser for seg ved starten av 2023, og gi en økonomisk nedtur på linje med den i 2001, etter dotcom-boblen brast.
Likevel skriver forskerne at dette muligens ikke er kraftig nok til å få inflasjonen ned tilbake til inflasjonsmålene, som vanligvis ligger på to prosent, innen rimelig tid. Det leder forskerne til det tredje og verste scenarioet: en «verdensomspennende resesjon».
I dette tilfellet vil sentralbankene måtte stramme skruen enda kraftigere, til et rentenivå to prosentpoeng over det markedsaktørene ser for seg i dag. Dette som følge av enda større økning i inflasjonsforventningene. Det vil lede til en markant reprising av risiko i verdens finansmarkeder, svekke tiltroen til økonomien og samtidig forverre allerede svake makroøkonomiske forhold, skriver forskerne. Dette på toppen av effektene av sentralbankenes innstramning i seg selv.
– På sett og vis priset inn
Konsekvensen er at verden i 2023 vil gå gjennom en resesjon med flere likhetstrekk til resesjonen tidlig på 80-tallet. Den gang satte sentralbanker verden over rentene kraftig opp for å få ned 1970-tallets høye inflasjon, noe som samtidig innledet en ti år lang gjeldskrise i mange fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier.
– En resesjon er vel på sett og vis priset inn. Hittil i år er aksjemarkedene i USA ned 19 prosent målt i dollar og i Europa ned 15 prosent – samtidig er den løpende inntjeningen opp over hele verden i år som egentlig skulle gitt oppgang i aksjemarkedene, sier Næss.
– Så markedene har priset inn en viss sannsynlighet, men det betyr ikke at det er priset inn for fult. Det er en betydelig nedside og fare for resesjon, legger han til.
I tillegg vil det at inflasjonen er høy, og selve problemet, forhindre sentralbankene fra å kunne komme med støttende tiltak som under finanskrisen eller resesjonen som etter utbruddet av covid-19 våren 2020.
Advarsel
Estimatene blant økonomene for verdensøkonomien i 2022 og 2023 er nå betydelig nedjustert sammenlignet med i starten av 2022. Dette som følge av forstyrrelser i verdens forsyningskjeder, krigen i Ukraina og ikke minst pengepolitisk innstramning verden over, skriver forskerne.
Og de svekkede vekstutsiktene, den svekkede økonomiske aktiviteten og behovet for ytterligere innstramning skal inflasjonen komme ned, får forskerne til å konkludere følgende:
– Dette er ikke noe godt tegn for sannsynligheten for at verden unngår en resesjon.
– Dette paperet er vel en advarsel til verdens myndigheter om at det må gjøres ganske betydelige innstramninger om inflasjonen skal ned til inflasjonsmålet – innstramninger som egentlig vil bety resesjon, sier Robert Næss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.