Det internasjonale pengefondet (IMF) venter at aktiviteten i verdensøkonomien i år og til neste år blir enda litt sterkere enn fondet tidligere har sett for seg.
– Det globale oppsvinget fortsetter i et høyere tempo. Bildet er svært annerledes enn tidlig i fjor, da verdensøkonomien var stilt overfor vaklende vekst og turbulens i finansmarkedene, sier IMFs sjeføkonom Maurice Obstfeld.
Tirsdag presenterte han fondets nye prognoserapport World Economic Outlook.
Sjeføkonomen peker på at alle de store vekstlokomotivene i verden nå trekker sammen.
– Vi ser et akselererende oppsving som løfter Europa, Kina, Japan og USA, så vel som de fremvoksende økonomiene i Asia, sier Obstfeld.
IMF venter nå at veksten i verdensøkonomien tar seg opp til 3,6 prosent i år og øker ytterligere til 3,7 prosent neste år. Prognosene er justert opp med 0,1 prosentpoeng begge år, sammenlignet med forrige anslag fra april.
Til sammenligning var fjorårets vekst på 3,2 prosent den laveste siden finanskriseåret 2009.
Viktigste årsak til oppjusteringen av årets vekstprognose er lysere utsikter for veksten i de industrialiserte økonomiene. I prognosen for neste år spiller bedre utsikter i de fremvoksende økonomiene en tilsvarende rolle.
Ujevnt fordelt
Selv om utsiktene er lysere og oppsvinget er bredt, understreker fondet at verdensøkonomien fortsatt ikke kan friskmeldes. Oppsvinget er ujevnt fordelt, både mellom land og innad i mange land. Blant annet er lønnsveksten fortsatt lav, selv om mange modne økonomier nå nærmer seg full kapasitetsutnyttelse.
– Vekstdrivere – inkludert teknologiske fremskritt og handel – gir en ujevn effekt, ved å løfte noen opp, mens andre sakker akterut gjennom strukturelle endringer. Den resulterende ulikheten i inntekter og formuer har gitt næring til politisk desillusjonering og skepsis mot gevinsten ved globalisering, noe som utgjør en risiko for den økonomiske bedringen, sier Obstfeld.
Fondet peker også på at flere fremvoksende land, og spesielt eksportører av energivarer, fortsatt har store utfordringer. Det samme gjelder for land som opplever politisk uro eller indre uroligheter. Det er spesielt mange små land som sliter. Ifølge IMF hadde rundt en fjerdedel av alle landene negativ inntektsvekst målt per innbygger i 2016. Til tross for det pågående oppsvinget, vil rundt en femtedel av landene fortsatt ha negativ inntektsvekst i år, ifølge prognosene.
Balansert risiko på kort sikt
På kort sikt mener IMF at risikoen for at veksten blir sterkere eller svakere enn fondet nå ser for seg, er rimelig godt balansert.
På den ene siden kan oppsvinget få ytterligere styrke, støttet av blant annet bedre stemning blant forbrukere og bedrifter og svært gunstige forhold i finansmarkedene.
På den andre siden kan politiske feiltrinn, i en tid med høy politisk usikkerhet og geopolitiske spenninger, føre til at det blusser opp ny uro i finansmarkedene.
På mellomlang sikt mener fondet det fortsatt er en overvekt av risikofaktorer som kan føre til at utviklingen blir svakere enn ventet:
- En rask og stor innstramning i de finansielle betingelsene i verden, som blant annet kan bli utløst av den amerikanske sentralbankens pågående normalisering av rentenivået.
- Uro i finansmarkedene i fremvoksende økonomier, i første rekke i Kina.
- Vedvarende lav inflasjon i modne økonomier, som kan begrense sentralbankenes mulighet til å stimulere økonomien gjennom lavere realrenter.
- En bred reversering av de finansielle reguleringene som er blitt gjennomført etter finanskrisen
- Mer proteksjonistiske holdninger som vil redusere handel og investeringer over landegrensene
- Ikke-økonomiske faktorer, som geopolitiske spenninger, innenlandsk politisk uenighet, svak styring og korrupsjon, ekstremvær og terrorisme.
Fondet understreker at alle disse risikofaktorene er nært knyttet til hverandre og kan være gjensidig forsterkende. (Vilkår)
