Klokken 20.00 norsk tid kom den amerikanske sentralbanken med referatet etter det forrige rentemøte fra den 14. desember i fjor.
I referatet kommer det frem at den amerikanske sentralbanken går mot flere høye rentehevinger fremover. Ingen av medlemmene mente det er passende å senke styringsrenten i 2023 kommer det frem.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier at referatet ga lite nytt, men ser at det er større splittelse blant Fed-medlemmene.
– Det som var mest spennende var å se hvordan Fed forholdt seg til at lange rentene har falt, og aksjemarkedet hadde steget. I referatet kommer det tydelig frem at de ikke var fornøyd med det, ettersom det gjør jobben til Fed vanskeligere, sier Olsen.
Han sier at dersom markedet tror at Fed vil sette ned renten raskere enn det de har planlagt, så må sentralbanken sette opp renten mer.
– Det kommer også frem at det er større splittelse internt. Det kommer til uttrykk i risikovurderingene, dersom de strammer inn for lite kan inflasjonen bli værende for lenge, den andre risikoen er at de undervurderer styrken i innstramningene. Innstramningene vises ikke før det har gått litt tid – og tar man i for mye påfører man økonomien unødvendig mye belastning, legger han til.
Fremover blir blikket festet på arbeidsmarkedet og lønnsveksten i USA, sier Olsen. Det er de viktigste faktorene fremover også for Fed, ifølge Olsen.
– De er avhengig av å få ned lønnsveksten og et mer balansert arbeidsmarked, avslutter han.
Medlemmene skriver at den restriktive pengepolitikken må opprettholdes inntil den økonomiske rapportene viste at inflasjonen er på vei nedover, og holder seg der. Målet er at inflasjonen skal ligge på to prosent, noe som komiteen mener kommer til å ta tid, het det i referatet.
– En rekke av medlemmene understreket at det ville være viktig å tydelig kommunisere at en nedgang på renteøkningene ikke var en indikasjon på en svekkelse av komiteens vilje til å nå sitt prisstabilitetsmål eller at inflasjonen allerede var på en vedvarende nedgående vei», het det i referatet.
Høyeste renten siden 2007
I desember hevet den amerikanske sentralbanken renten med 0,5 prosent. Dermed ligger rentenivået i intervallet 4,25 til 4,5 prosent. Det høyeste rentenivået siden 2007, rett før finanskrisen og rentekuttene den medførte brøt ut.
Renteøkningen var den syvende i rekken i 2022, og kom etter fire renteøkninger på 0,75 prosentpoeng på rad.
Av Feds «dot plot» ved forrige renteheving gikk det frem at medlemmene i rentekomiteen venter en rentetopp på 5,1 prosent ved utgangen av neste år, et anslag som ble jekket noe opp fra 4,6 prosent i september. Medlemmene ventet heller ingen rentekutt før i 2024.
– Inflasjonstallene vi hittil har fått for oktober og november viser en velkommen nedgang i den månedlige vekstfarten i prisveksten. Men det trengs betydelig mer bevis for å kunne være trygg på at inflasjonen er på vei nedover, sa sentralbanksjef Powell på pressekonferansen i etterkant
Rentebeslutningen
En knapp uke etter at sentralbanken Federal Reserve satte opp styringsrenten for syvende gang på rad, kom det 23. desember 2022 ferske inflasjonstall fra USA.
PCE, eller «personal consumption expenditures», er Feds foretrukne mål på prisveksten.
Prisveksten endte på 5,5 prosent i november. På forhånd var det ifølge Bloomberg-estimater ventet en årlig inflasjonsrate på 5,5 prosent, ned fra seks prosent blank i oktober.
I motsetning til konsumprisindeksen (kpi) justeres vektingen av varer og tjenester i PCE for å ta opp endringer i folkets forbruksvaner. PCE-deflatoren er den størrelsen den amerikanske sentralbanken legger til grunn i sine beregninger av inflasjonsutviklingen.
Kjerne-PCE endte på 4,7 prosent i november, mens den på forhånd var ventet til 4,6 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.