Konkurransebidrag: Skogen er vår grønne venn som binder karbon. Den kan også benyttes for å erstatte fossilt brensel. Det å benytte bioenergi i stedet for fossilt brensel er klimasmart!
Nettoutslippet av karbon er lite når biobrensel brukes fordi dette brensel inngår i et kretsløp der biomassen likevel vil brytes ned til karbon etter en tid (naturlig kretsløp). Med vår høyteknologiske flybårne laserskanningsmetode, der vi tenker å benytte allerede eksisterende laserdata, er det mulig på en enkel og tidsbesparende måte å få kunnskap om omfang og mengde av den grønne bioenergien. Vårt produkt gir skogeier og myndigheter bedre muligheter å planlegge samt effektivisere uttak av biobrensel slik at dette gjøres med et største mulige økonomiske og biologiske utbytte. Måling av bioenergi med laser gir derfor incitament å bruke mer bioenergi fra skogen!
Måling med flybåren laser
Måling av skog med laserteknikk er i dag en vanlig metode for å beregne stående volum i skog. De eksisterende målinger har fokusert på tradisjonelle sortiment som sagtømmer og massevirke. Det å måle biomasse med flybåren laser er et nytt anvendelsesområde og vil kreve tilpasninger av metodene. Dersom priset er høy nok på biomasse, konkurrerer dette sortiment med de tradisjonelle, men i vår modell tenker vi i første rekke på å måle den biomasse som ikke kan brukes til sagtømmer og massevirke. Vi ekskluderer også stubber fordi det er vanskelig å skille mellom stubber og andre små objekter ved en laserskanning. I tillegg til den mengde biomasse som finnes i skogen, inkluderer modellen også annen type arealbruk enn skogmark.
Hva som skal måles:
› Greiner og tretopper ved skogavvirkning
› Småtrær fra ungskogspleie og/eller tynningsdrifter
› Trær og busker under og langs kraftliner
› Trær og busker ved jordkanter og i kulturlandskapet
› Trær og busker langs veier og jernbanetraseer
› Gjengroingsmarker
Analyse med flybåren laser
For at beregne det volumet som kan brukes til biobrensel, benyttes en laserskanner som gir en heldekkende overflatemodell. Beregningsmetode som skal brukes, kalles arealbasert metode og baseres på laserdata med lav punkttetthet (0,5 til 2 per m2). For å kalibrere laserdata med skogvariabler, må man inventere prøveflater i felt. Det er ved denne feltmåling viktig å ha bra GPS referanser slik at det skal gå an å sammenligne laserdata med feltdata. For å beregne volum for ulike typer av skog, må skogen deles inn i skogtyper etter bonitet og alder (veksterlighet). Denne inndeling baseres på bestandskart og flyfoto. Oversikt av prosjektgangen vises i Figur 1.
Skog som skal brukes til biobrensel, må i beregningen ha visse karakteristika for at disse områder skal skille seg ut i analysen. Disse restriksjoner er i dette tilfellet:
› Toppgrense mellom massevirke og bioenergivirke (diametergrense der det er mer lønnsomt å bruke virket som biobrensel i stedet for massevirke.)
› Ungskog i hogstklasse 2 (yngre skog enn 20 år og der trentall er høyere enn 50 per dekar og en høyde større enn 1 meter)
› Avstand til kraftliner
› Bredd på ryddingssoner ved veier, jernbanen og innmark
› Restriksjoner vedrørende et egnet treantall ved innmark og i beitemarker
Utfordringer
De største utfordringene for å få til gode estimater av biomassen er blant annet å få til en nøyaktig beregning i ungskog og der treantallet er høyt, samt å sette opp restriksjonene beskrevet over på en riktig måte. Disse restriksjonene skal tilpasse skoglige faktorer, skogeiernes ønske og myndighetenes regelverk. Måling med laser kartlegger ikke alle typer hindringer som eksempel dårlig bæreevne som kan vanskeliggjøre en avvirkning. Derfor må laserdata kombineres med feltmåling for å få alle disse faktorer inn i modellen.
Bruk av bioenergi generelt vil måtte konkurrere med alternative energikostnader. Myndighetene kan stimulere til bruk av bioenergi ved å redusere avgiften på bruk av bioenergi samtidig som avgift på bruk av fossilt brensel opprettholdes.
Resultat
Resultatene vil bli generert i et GIS-verktøy og visualiseres i digitale kart. Skogsmark deles ofte inn i behandlingsenheter eller såkalte bestand. De områder som for eksempel skal ryddes, kan visualiseres/kartlegges med en farge for å skille ut disse fra annen type bruk av skog. Ofte er ryddingsvolumet det samme som bioenergivolum ettersom diameteren er for liten til at virket vil bli brukt som massevirke og sagtømmer. Bioenergimengde beregnet per arealenhet for den enkelte biotop kan altså vises geografisk på et kart med fargesetting fra en forhåndsdefinert fargeskala. Dette kartet kan kompletteres med tall fra volumberegningene og til slutt presenteres som kartutsnitt per teig eller eiendom. Figur 2 viser to kartutsnitt fra områder der slik fargesetting er benyttet for å visualisere analyseresultatet.
Gevinst – mengde biobrensel som kan bli brukt i Norge
Et verktøy for å få oversikt over mengde biobrensel i våre skoger gir incitament til å bruke mer bioenergi. For å eksemplifisere det potensialet som finnes, kan det nevnes en svensk studie i Stockholm (Eriksson, 2007, Bioenergi från Stockholms stads skogar!) der det potentielle volumet til biobrensel som kunne tas ut på en hogstflate ble beregnet. Resultatet viser at det volumet som totalt kunne tas ut, økte med minst 30 % hvis avvirkningen tilpasses til et sortiment av grener og topper også.
Regnestykket for å beregne total miljønytte av vår modell for å finne mulig tilgang på biobrensel til erstatning for fossilt brensel er komplisert. Først må restriksjoner settes opp slik at det overensstemmer med hva ulike kraftselskap (netteiere), Statens Vegvesen og Jernbaneverket (togtrafikken) har satt opp som sine interne retningslinjer. Biologiske begrensninger finnes også i og med at det stilles krav for å sikre det biologiske mangfoldet. Transportavstand må også inn i regnestykket. Likeledes utslipp ved transport av biobrensel. Det er mye som gjør det vanskelig på en enkel måte å beregne miljøgevinsten ettersom det også er områdets størrelse og karakter (for eksempel har et fjellområde ikke like mye egnet biomasse som skoger der det vokser bedre og der det finnes et større ryddingsbehov).
For å nå myndighetenes målsetning om å minske utslipp av fossilt brensel innen 2020, vil det være behov for økt bruk av bioenergi tilsvarer en årlig vekst på 1,3 TWh i forhold til dags forbruk og tilgang, se figur 3 under. Vår beskrevne metode vil analysere den mulige tilgangen og dermed potensialet for å nå målsetningen om vekst innen dette feltet. Vi estimerer at vår metode vil gi grunnlag for en økt bruk av bioenergi maksimalt tilsvarende 0,5 TWh per år. Dette vil erstatte utslipp av CO2 fra fossilt brensel tilsvarende 220.000 tonn CO2-ekvivalenter/år brutto. Et lavt anslag vil være et økt forbruk av bioenergi med 0,25 TWh per år som tilsvarer 110.000 tonn CO2-ekvivalenter/år brutto. For å hente ut denne mengden bioenergi vil det forbrukes energi i form av olje, diesel og elektrisitet til transport, lagring, tørking av råstoffet mv tilsvarende 1/3 av besparelsen. Sluttregnskapet blir dermed 148.000 tonn CO2-ekvivalenter/år netto ved det høyeste anslaget og 75.000 tonn CO2-ekvivalenter/år netto ved det laveste anslaget.
Laserdata har allerede i dag etablert seg som en standardmetode for terrengmodellering og kartlegging. Slik sett er det meget god tilgang på eksisterende laserdata fra det offentlige. I Sverige pågår det nå et kartleggingsprosjekt som omfatter laserskanning av hele Sveriges landareal på 450.000 km2 og den foreslåtte løsningen for kartlegging av bioenergi kan derfor lett tas i bruk i hele dette området. Ettersom vi i vår modell vil bruke eksisterende laserdata, blir priset på slike planer relativ lav. Prisen er avhengig områdets størrelse og kan kreve offentlig støtte hvis store arealer skal analyseres under ett.
En kan anta en pris på NOK 120/hektar for å gjennomføre denne modellen og analyser. For å få til den beskrevne virkningen og reduksjonen i regnestykket ovenfor (laveste anslag), vil det kreve at vi benytter vår modell på et samlet areal anslagsvis tilsvarende 100.000 hektar. Med disse røffe estimater og forutsetninger blir kostnaden for å redusere CO2-utslipp lik 160 kr/tonn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.