Donald Trumps overraskende valgseier i det amerikanske presidentvalget later til å skape økt tro vekst på i amerikansk økonomi og dermed høyere renter.

De siste ukene har femårsrenten i USA økt dramatisk og dratt den norske femårsrenten med seg. Mens norske banker betalte en innlånsrente på 0,87 prosent i juli, må de i dag ut med 1,54 prosent for et lån med fem års horisont (se grafikk). Bare siden resultatet av det amerikanske presidentvalget har renten steget med 0,20 prosentpoeng. 

– Gjelder ikke lenger

Dermed er det all grunn til å tro at prisen på fastrentelån vil stige, mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management.

– Det er ganske betydelig og betyr at hvis man vil binde renten må man betale mer enn for kort tid siden. Det betyr også at forventningen om at vi skal ha ekstremt lav rente lenge, ikke gjelder lenger, sier Næss til Dagens Næringsliv.

Amerikansk vs. norsk femårsrente per 16. november 2016.
Amerikansk vs. norsk femårsrente per 16. november 2016. (Foto: Grafikk: Nordea Investment Management)

Selv om han ikke tror renten vil stige dramatisk, venter han at en renteøkning vil slå hardt ut for næringseiendom, som finansierer seg i fastrentemarkedet. Fordi lange renter er et estimat på fremtidige korte renter, kan det også være negativt for boliglånsrentene, mener han.

Mer risiko

Trumps valgseier har ikke ført til et ragnarok i aksjemarkedet, slik flere fryktet. Markedet later til å tro mer på at lavere skatter skal gi økonomisk vekst, enn at proteksjonisme skal gi motsatt effekt, mener han. 

– Hvis Trump oppfører seg, er det for så vidt gode nyheter. Da blir det mer vekst i økonomien, i USA og andre steder. Hvis han gjør kun det rasjonelle, fleksibel med skatten, økte investeringer, så blir det sikkert klart mer fart i amerikansk økonomi. Gjør han alvor av handelsrestriksjoner, skatt på Kina, som i tur legger skatt på USA, vil det være negativt for økonomien, sier Næss. 

Samtidig vil det koste penger for Trump å kaste ut alle ulovlige innvandrere. I tillegg vil dette kunne bidra til lønnsvekst, fordi det kan føre til mangel på rimelig arbeidskraft, ifølge ham.

– Sånn sett er det mer risiko i markedet, og at markedet har valgt å fokusere på det positive, etter én tale og noen dager uten bombastiske utsagn, sier Næss. 

Rasjonell tolkning

Trump har tidligere lovet å senke selskapsskatten fra 35 til 15 prosent. Næss påpeker at amerikanske selskaper betaler effektiv skatt på 25 prosent i dag, og at republikanernes leder i Kongressen ønsker å senke det til 20 prosent. Det vil i tilfelle utgjøre syv prosent høyere inntjening, ifølge forvalteren.

Markedet håper også at man skal få til overgangsløsninger som gjør at amerikanske selskaper med mye kapital i utlandet, tar disse hjem. Dette vil kunne øke både skattegrunnlaget og gjøre det lettere å investere i USA, påpeker han.

– Etter seierstalen har markedet tydelig valgt den rasjonelle tolkningen, at han velger å gjøre det fornuftige. Det er den positive effekten. Rentemarkedet har valgt å tolke dette som at nå blir det vekst i økonomien, sier forvalteren.

. Femdagersutvikling Amerikanske bank- og finansaksjer mot kraftforsyningsselskaper.
. Femdagersutvikling Amerikanske bank- og finansaksjer mot kraftforsyningsselskaper. (Foto: Grafikk: Nordea Investment Management)

Kraftig sektordreining

Dette har også gitt den største sektorrotasjonen i det amerikanske markedet utenom finanskrisen. På fem dager etter valget har bank -og finansaksjer gjort det nær 20 prosent bedre enn kraftforsyningsaksjer (se grafikk). Det er helt uvanlig, ifølge Næss.

– Det skyldes to ting, at når renten går opp vil du ikke eie kraftselskaper, fordi avkastningskravet stiger og verdien av selskapet blir lavere. Men for bankaksjer er litt høyere rentenivå greit, fordi det med nullrente er begrenset hvor mye man kan ta betalt for innskudd. Litt høyere rente gir mulighet for høyere margin, sier Nordea-forvalteren.

Oppkapitalisering ferdig

Han støttes av Leif Eriksrød i Alfred Berg, som også påpeker at den videre renteutviklingen vil være avhengig av sentralbankene, og særlig deres tilbakekjøpsprogram av obligasjoner.

 – Det viktigste for norske bankaksjer er at de nå i praksis er ferdig med flere års oppkapitalisering slik at utbyttene kan normaliseres. Dette er positivt for prisingen av aksjene, sier Eriksrød til DN. 

Han minner også om at det fortsatt er usikkerhet knyttet til tap innenfor oljeservice-segmentene. Særlig gjelder dette riggselskapet Seadrill, mener han.

Mindre reguleringer

Kanskje viktigst er at bankene, spesielt i USA, har en tendens til å investere i obligasjoner og låne ut i kort rente, påpeker Næss. Hvis obligasjonene ligger høyere enn den korte renten, tjener bankene på forskjellen, og således enda mer i dag når lange renter stiger mens korte renter holder seg stabilt, påpeker investeringsdirektøren.

– Samtidig har mange i markedet begynt å se på reguleringer, og legger inn i prisingen allerede nå at det blir mindre reguleringer fremover med Trump. Det er også en grunn til at bankaksjene har gått, sier Næss. 

Mens amerikanske banker har utviklet seg svært svakt internasjonalt de siste tiårene, har norske banker gjort det betydelig bedre enn markedet. Norske bank- og finansaksjer er imidlertid fortsatt et sted det er godt å være, i et ellers høyt priset norsk børsmarked, mener Næss. 

– Det eneste jeg fortsatt liker er banksektoren, sier Næss. 

Hillary-effekt

Fra og med neste år vil det også bli betydelig mer rom for utbytte i sektoren, etter at varslede kapitalkrav er innfridd, påpeker han. Forvalteren har en bank/finanseksponering på nær 40 prosent i sitt norske aksjefond, der Sparebank 1 SR Bank, Sparebank 1 Midt-Norge og Storebrand er de største. 

Finanseksponeringen i forvalterens globale fond er på under tre prosent, mens i fondet rettet mot fremvoksende markeder, er andelen på 16 prosent.

Globalt foretrekker Nordea-forvalteren legemiddel- og helsesektoren, som har fått mye juling på forventning om at Hillary Clinton ville innføre skarpere regulering. Med Trump er det utsikter til at seddelpressen i legemiddelbransjen kan løpe uforstyrret, påpeker Næss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik kan du få dagligvarene hjem
Førerløse biler kan ta seg av snømåkingen på Gardermoen eller hente ungene dine på trening
01:26
Publisert:

Trump gir god stemning på børsene
DNs kommentator Bård Bjerkholt forklarer hvorfor.
02:36
Publisert: