Handelskonflikten mellom USA og Kina og frykt for svakere vekst i verdensøkonomien har over sommeren så godt som halvert årets oppgang på Oslo Børs. Det har også kraftig bremset opp utviklingen på Wall Street, som like fullt er opp nær 15 prosent.

Og mens Wall Street er lite endret det siste året, er Oslo Børs ned nærmere åtte prosent.

Endret syn

Aksjestrateg Bengt Jonassen i meglerhuset ABG Sundal Collier har i den siste tolvmånedersperioden gått fra å ha et ganske forsiktig markedssyn til gradvis å bli mer positiv. Spesielt endret det seg etter sommeren, mener han.

– Det er ikke fordi jeg tror verdensøkonomien kommer til å bli så utrolig mye bedre de neste tre til fem månedene. Det er ikke fordi jeg tror at vi står på startpunktet til en ny, større økonomisk opptur. Det har mest med prising å gjøre, sier Jonassen.

På et seminar i regi av Alfred Berg Kapitalforvaltning tirsdag prøvde han å lose tilhørerne gjennom støyen av handelskrig, vekstforventninger og resesjonsvarsler. Budskapet er ikke til å ta feil av.

– Det som er bra er at Oslo Børs, og for så vidt aksjemarkedene utenfor USA, har brukt det siste året til å bli billigere. Og til syvende og sist er det prisen man betaler som skal være avgjørende for når man skal tre inn i aksjemarkedet og når man skal tre ut, og ingenting annet, sier han.

Flyttet sparepengene

Der hvor aksjemarkedet prises nå, har investorene opplevd å tjene penger de neste 12 månedene i 75–80 prosent av tilfellene siden 1983, påpeker strategen.

– Det er ganske bra risk/reward, og den gjennomsnittlige avkastningen de neste 12 månedene har vært et sted mellom 14 og 17 prosent, sier Jonassen.

Han mener derfor det er et godt tidspunkt for å øke investeringene i aksjemarkedet.

Oslo Børs prises til 1,6-1,7 ganger selskapenes bokførte verdier. Basert på bokførte verdier er det også 74 prosent sannsynlighet for positiv avkastning de neste 12 månedene, ifølge analytikerens beregninger.

– Jeg har flyttet halvparten av sparepengene mine fra renter til aksjer. Og faller aksjemarkedet 10–15 prosent, så tar jeg resten, sier han.

Resesjonsfrykt

Frykten for enda mer urolige og svakere aksjemarkeder har fått investorene til å kaste seg over rentepapirer, og spesielt lån utstedt av stater, såkalte statsobligasjoner.

Den kraftige etterspørselen har medført at den effektive renten på lån utstedt av over 20 land er negative, selv for den største økonomiske motoren i Europa, Tyskland. I USA, er rentene på statspapirer fortsatt positive, men lavere en den nåværende styringsrenten på 2,16 prosent, og fallende.

Det dette indikerer er at markedet venter enda lavere renter i fremtiden. Og ettersom lavere renter er et tegn på dårligere tider og brukes til å stimulere til økonomisk vekst, øker frykten for en økonomisk tilbakegang i verdensøkonomien.

Lysene er allerede blitt tent for tradisjonelle resesjonsvarsler. En resesjon defineres gjerne som økonomisk tilbakegang, negativ vekst, i mer enn to sammenhengende kvartaler.

Den globale forbrukeren

Jonassen tror ikke vi står overfor en resesjon.

Men, påpeker han, svært mange bedrifter, underleverandører i tredje eller fjerde ledd, for eksempel til bilindustrien, opplever tiden vi nå er inne i som en resesjon, mener strategen.

– Jeg tror veldig mange bedrifter opplever det. For å motvirke dette, har myndighetene begynt å stimulere pengepolitisk, de har begynt å stimulere finanspolitisk, sier Jonassen.

Lyspunktet er den globale forbrukeren, som later til å holde stand, mener han.

– Det er lav arbeidsløshet, stigende lønninger, økte inntekter, økt forbruk, men også veldig høy sparing. Stort sett over alt, også for den amerikanske forbrukeren, så er spareratene veldig høye. De bygger ned gjeld, sier Jonassen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.