– Det er en veldig krevende situasjon, sier Øyvind Eriksen.
Aker-sjefen har nettopp lagt frem tredjekvartalsrapporten for Kjell Inge Røkkes investeringsselskap. Men det er ikke verdifallet til selskapet fra juni til september han snakker om. I rapporten benyttet han nemlig aksjonærbrevet sitt til å ta et oppgjør med det han beskriver som feilslått og naiv politikk som har bidratt til energikrisen som nå rammer store deler av verden.
Eriksen sier blant annet at underinvesteringer i olje og gass, samtidig som man ikke har hatt alternativene til fossile brensler klare, er en av kjerneårsakene.
«Vi river ned huset vårt før det nye huset er bygget. Alternativene er ikke klare, og vi har ingen backup-plan. Resultatet er en verden som går mot mer uro, usikkerhet og kompleksitet», skriver han blant annet.
– Altfor enkelt
Til DN sier han at han mener det er for mange som uttaler seg bastant og på «tynt faglig grunnlag» i debatten om årsakene til energikrisen.
– Det er en ubalanse i det internasjonale energisystemet som er veldig alvorlig. Det blir altfor enkelt å forklare med konsekvensene av krigen i Ukraina alene. Krigen har synliggjort svakheter som har vært bygget opp gjennom mange, mange år, sier han.
– Det er dels et spørsmål om energipolitikk og energisamarbeid mellom aktører og land. Men en del av årsaken er også investorsentiment og kreftene i kapitalmarkedet, hvor det har vært en utålmodighet fra både banker og investorer i forhold til grønn omstilling som har forsterket ubalansen.
Eriksen underkjenner ikke effekten av krigen, og skriver også i aksjonærbrevet at han aldri i sine 14 år som sjef for Aker har sett geopolitikk ramme energimarkeder og energisikkerhet så sterkt som nå. Men ifølge ham har mange av planene for energiomstilling vært mangelfulle og urealistiske.
«Nå er hverken myndigheter, eksperter, industriledere eller finansmarkeder forberedt på å håndtere galskapen som utfolder seg,» skriver han.
– Er det noen trekk ved europeisk energipolitikk du vil fremheve som spesielt feilslåtte?
– For eksempel å legge begrensninger på langsiktige gassavtaler. På begynnelsen av 2000-tallet var det langsiktige avtaler for salg av gass fra norsk sokkel som var strukturen. Det ga forutsigbarhet på volum og pris. Det ble ansett som i strid med fri bevegelse av kapital, og langt på vei stoppet av Europakommisjonen. I dag er tonen endret, sier Eriksen.
Både Akers oljeselskap Aker BP og andre gassprodusenter i Norge har, sammen med norske myndigheter, pekt på langsiktige avtaler med faste priser som et bedre alternativ for å bidra til lavere volatilitet og mer forutsigbarhet enn pristaket som Europakommisjonen nå jobber med. Men det er ikke noe nytt å melde siden Eriksen for nesten to måneder siden konstaterte at det er vanskelig å få med motparter på slike avtaler, sier han.
Eriksen mener myndighetene verden over må engasjere seg i større grad, og sørge for at private aktører får større forutsigbarhet. Her argumenterer han mot pristaket på gass som EU jobber med, og som han mener vil virke stikk i strid med målsetningen, og heller for langsiktige salgskontrakter.
– Vi må tenke nytt om vår kollektive vei fremover, skriver han.
– Norge trenger ambisjoner
På den hjemlige fronten er Eriksen mest opptatt av at Norge må legge bedre til rette for at private eiere.
En av dem er det for sent for: Røkke selv. Som kjent meldte milliardæren, som i fjor sto oppført med Norges største ligningsformue, i september flytting til Sveits. Noen dager senere bekreftet Eriksen det Røkke ikke eksplisitt sa i et brev til Akers aksjonærer og ansatte, nemlig at skatt var en del av årsaken.
Fredag nevner Eriksen Støre-regjeringens budsjettforslag og skattegrepene som finnes der.
– Summen av det som foreslås fører til usikkerhet, passivitet, og i verste fall kan det innebære at mulighetene Norge har her og nå, går tapt, sier han.
Men han understreker at problemet har utviklet seg over tid, også under forrige regjering.
– Det er summen av alt, snarere enn å kaste seg inn i en debatt om enkeltsaker eller rammevilkår. Det blir altfor ofte ensidig fokus på elementer som formuesskatt, petroleumsskatt eller grunnrentebeskatning. Norge trenger ambisjoner, innovasjon og gjennomføringskraft som bare finnes i private eiermiljøer, og de er det allerede altfor få av i Norge. Det er et problem som neste generasjon i verste fall må betale prisen for.
Opprettholder oljeplaner
Et forslag som rammer Aker BP spesielt, er innstramningen av den gunstige oljeskattepakken som ble vedtatt under pandemien i 2022, og som selv tidligere statsminister Erna Solberg har omtalt som «unødvendig» i dagens situasjon.
Til tross for at dette senker prosjektlønnsomheten med cirka fem dollar per fat i snitt, er Aker BP fortsatt innstilt på å levere plan for utbygging og drift (pud) for like mange felt som før, sier Eriksen. Selskapet har norsk sokkels største prosjektportefølje, og forventer å investere 150 milliarder kroner frem mot 2030.
Men dersom Sosialistisk Venstreparti skulle lykkes i å stramme den inn ytterligere i budsjettforhandlingene, kan prosjekter ryke, advarer Eriksen:
– Ikke bare er det uheldig at denne type diskusjoner oppstår i 12. time, men det vil skape alvorlige konsekvenser for oljeindustrien og øke energiusikkerheten ytterligere i en allerede usikker tid. Flere viktige prosjekter vil ganske sikkert stoppe opp.
Utbytte som ventet
Den verdijusterte egenkapitalen, som Aker mener er det beste uttrykket for verdiene i konsernet, falt i tredje kvartal til 69 milliarder kroner fra 72 milliarder ved slutten av juni.
Til tross for verdifallet holder styret fast ved utbytteplanene, og har vedtatt å betale 14,5 kroner per aksje i fjerde kvartal, det samme beløpet som ble betalt tidligere i år. Dermed blir det utbetalt totalt 29 kroner per aksje i år, eller nesten 2,2 milliarder kroner, som forespeilet. Med en eierandel på 68 prosent, vil Røkke få 1,5 milliarder av dette.
Aker-aksjen steg fredag på en positiv Oslo Børs, og var opp nesten tre prosent i halv to-tiden.
Aker BP har i lang tid vært Akers største eiendel. Med en rekke oppkjøp har Aker og Røkke bygget opp selskapet til å bli den største private aktøren på norsk sokkel, og den største operatøren etter den statlige giganten Equinor. Den foreløpig siste steinen i byggverket kom med kjøpet av Lundin Energys virksomhet i Norge, som nærmest doblet produksjonen til selskapet. Etter den transaksjonen eier Aker litt over 21 prosent av aksjene.
Aker BP har, i likhet med andre oljeselskaper, fått rekordresultater de siste kvartalene som følge av høye olje- og spesielt gasspriser. Selskapets markedsverdi har også gjort et byks, og bidro sterkt til at Aker både kunne rapportere rekordverdsetting ved slutten av første kvartal i år, og til at Aker-aksjen også noen måneder senere noterte seg for ny rekord.
Det er også hovedsakelig et verdifall på over tre milliarder kroner i Aker BP-aksjen fra toppen, samt én milliard i det grønne paraplyselskapet Aker Horizons, som forklarer det totale verdifallet for Aker i tredje kvartal. På den andre siden steg verdien til Aker Solutions med 2,2 milliarder kroner, og selskapet smetter dermed opp som Akers nest største industrielle posisjon.
I sommer etablerte olje- og fornybarserviceselskapet et nytt subsea-selskap med blant annet giganten Schlumberger. I praksis var det snakk om et salg av deler av virksomheten, som ga olje- og fornybarserviceselskapet en bokført gevinst på nesten ti milliarder kroner.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.