Før helgen fikk aksjemarkedet seg en skikkelig trøkk. Oslo Børs falt 3,2 prosent, mens børsene i Paris og Frankfurt falt over fire prosent. I USA var de ledende indeksene ned over to prosent. Også de store asiatiske markedene falt tilsvarende.
Fallet kom etter at en ny variant av koronaviruset, omikron, ble påvist i Sør-Afrika. Gjennom helgen kom det rapporter om at den nye virusvarianten hadde dukket opp i flere europeiske land. Frykten er at denne varianten er mer smittsom og at vaksinene som er i omløp skal virke dårligere på den nye virusvarianten.
Selv om viruset skulle smitte lettere, så er det lite sannsynlig at den vil gi mer alvorlig sykdom, ifølge FHI.
Viruset vil etter alt å dømme prege markedene når de åpner mandag morgen. Men:
– Jeg tror dette vil blåse over, sier Nordea-forvalter Robert Næss, som likevel tror det blir en del turbulens for enkelte:
– For deler av aksjemarkedet er jo dette katastrofe, for flyselskapene er det katastrofe. Dette er noe av det verste, sier Næss.
Stiv prising i aksjemarkedet
Men et lite, taggete virus er ikke nok til knekke markedet hvis man tar på seg de lange brillene, som ser måneder og år frem i tid. Analysesjef for kreditt i Sparebank 1 Markets, Pål Ringholm, har slike briller:
– Mest sannsynlig så vil, med alle forbehold om at å predikere økonomisk utvikling er noe som ingen er så gode til, verdensøkonomien klare seg aldeles utmerket neste år. Og alle som har innføringskurs i finans, vet jo at da skal markedet holde seg, sier Ringholm.
Men samtidig er markedet historisk høyt priset. Ringholm peker på USA:
– Det amerikanske aksjemarkedet utgjør 63 prosent av verdensindeksen, MSCI. Det amerikanske markedet er like stort som de 11 neste markedene til sammen. Men USA utgjør bare 24 prosent av verdensøkonomien. Er det slik at selskapene i USA, børsen der borte, genererer så mye mer inntjening enn resten av verden de neste 20 årene? spør Ringholm, før han svarer:
– Neppe. Dette er et av de fire dyreste markedene i amerikansk historie de siste 220 årene.
– Da snakker vi om markedet før krakket i 1929, dotcom-toppen i 2000 …
– … og 1844, sier Ringholm.
Han fortsetter:
– Makro ser bra ut, men det største markedet er veldig dyrt. Og det gjør det veldig sårbart når den dagen kommer da et eller annet skjer.
Vill, villere
Robert Næss trekker frem at vi ser en todeling i aksjemarkedet. Noen bransjer og selskaper er ikke høyt priset i det hele tatt, som amerikansk telekom og mange legemiddelselskaper, mens andre er helt ellevilt høyt priset.
Nordea-forvalteren har dykket ned i tallene og sett på samlet markedsverdi av selskapene på Oslo Børs, inkludert lavterskelbørsen Euronext Growth, som er priset til mer enn ti ganger omsetningen.
I 2018 var det selskaper som samlet sett var priset til like under 30 milliarder kroner. Og nå? 678 milliarder kroner! Til sammenligning er verdien av Norges største selskap, Equinor, drøyt 700 milliarder kroner.
– Er ikke det helt vilt?
– Ja, det er det, sier Næss, som viser til at selskaper som Adevinta, Tomra og Autostore prises til 76, 79 og 146 ganger årets forventede omsetning.
Men som Ringholm trekker Næss frem at selskapene på bred front leverer knallresultater.
– Så lenge inntjeningsbildet er bra, vil markedet toge videre. Så denne feilprisingen vil nok vare en stund til, sier han.
Men en vakker dag kommer krakk og nedtur i aksjemarkedet.
Mens vi venter på krakket
Næss tror at fall i selskapenes inntjening kan være en slik katalysator som starter nedturen, når den tid kommer.
Ringholm peker på det dyre markedet som faresignal nummer én:
– Forventet avkastning i store rente- og aksjemarkeder er liten. Det er veldig dyrt. Jeg har en sånn modell, litt som Oljefondet, med to tredjedeler aksjer og en tredjedel i lange renter. Så bruker jeg amerikanske data de siste 140 år. Når har det vært på sitt dyreste og billigste? Og gratulerer! Det er dyrest i dag. Det er ingen knekkindikator, men en indikator for fremtidig avkastning. Oddsen for å få positiv avkastning, basert på historien, den er lav, sier Ringholm, som også lister opp høyere inflasjon enn ventet, det kinesiske kredittmarkedet, og om det skulle bli noe geopolitisk kluss som ting man kan bekymre seg over.
– Ikke litt redd for omikron?
– Reaksjonstiden er en helt annen nå, så jeg tror og håper det ikke blir noe problem, sier Ringholm, og fortsetter:
– Og til slutt: Hvis en kollektiv mistro mot sentralbanken skulle bre seg. Med fortsatt nullrente og stimuli med begge hender, samtidig som økonomien vokser som bare det, og det er vanskelig få tak i folk, så kan det vise seg at å ikke heve renten var en av den amerikanske sentralbankens største tabber noensinne.
– Hvor mye skulle markedet falle for at du hadde kommet ned på en normalprising?
– Hvis ting tikker og går i økonomien, kan dette markedet vare et år eller to til. Det har ganske høy sannsynlighet, så det skal man ikke utelukke. Men når det smeller … Ta Oslo Børs, den kan jo gå ned 50 prosent. Et eller annet sånt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.