En avkastning på mellom null og 12 prosent. Det er hva sjefstrateg Peter Hermanrud spår for Oslo Børs neste år.

På et kort formiddagsseminar mandag slår strategen fra Sparebank 1 Markets at utviklingen i det norske aksjemarkedet neste år kommer til å bli «grei nok», men bedre enn å ha penger i banken.

– Har du langsiktige midler skal du ha aksjer, sier Hermanrud.

Porno og forbrukslån

Men hvilke aksjer skal man plukke? Ifølge Peter Hermanrud kan det være mye penger å hente i «slemme aksjer».

Midt i foredraget trekker sjefstrategen opp en side på presentasjonen som rangerer aksjekursutviklingen i det han omtaler som «snille» aksjer og «slemme» aksjer.

– De «snille» aksjene har gått fullstendig bananas, sier sjefstrategen, og viser til den elleville kursutviklingen til selskaper som hydrogenselskapet Nel, pantekjempen Tomra, solparkselskapet Scatec Solar og den danske vindduoen Ørsted og Vestas.

– Det er mye fundamentalt, men mye spekulasjon mot slutten. Alt snilt kan ikke bare forsette å gå, men de som har klart å skape seg kompetanse som ikke andre har kan være med på veksten i markedet, sier han.

Så ramser sjefstrategen opp de «slemme» aksjene som driver med kull, tobakk, alkohol, porno, atomvåpen, gambling og forbrukslån.

– Alt har vært møkkadårlig det siste året, sier Hermanrud.

Nettopp derfor tror han også det er her det kan være avkastning å hente neste år.

– I snitt tror jeg de kommer til å gjøre det veldig bra de neste årene. De har superlav PE (aksjekurs/overskudd per aksje) og kjempebra utbytte. Det kommer ny kapital, så jeg tipper det går bra, sier Hermanrud.

Lakseskatt

I tillegg til oppgang i «slemme» aksjer, ser Hermanrud også to andre sektortrender:

  1. Flere penger vil gå inn i indeksfond og derfor vil store selskaper gjøre det bedre enn små selskaper globalt. Strategen er usikker på om det samme vil skje for Norge.
  2. Kapitalmarkedet begynner å diskontere at havbruksskatten innføres etter stortingsvalget i 2021. Å diskontere vil si at man regner om fremtidig verdi, i dette tilfellet i sjømataksjer, til nåverdi.

Tidlig i november foreslo et regjeringsutnevnt utvalg en grunnrenteskatt på 40 prosent for oppdrettsnæringen. Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre er alle kritiske.

Hermanrud tror imidlertid lakseskatten kan bli et tema fremover, og sier mandag at politikere gjerne vil ha penger til sine valgkampsaker, men at det ikke alltid er flust av kapital.

– Her har du syv milliarder kroner, sier han om lakseskatten.

Han tror forslaget vil kunne slå ut på aksjekursene til sjømatselskaper på Oslo Børs.

– Jeg tipper det kommer noe der. Enten fordi det blir en del av valgkampen eller så blir det en del av budsjettforhandlingene, sier strategen.

– Vanskelig å regne hjem

Sjefstrategen trekker frem tungtveiende grunner til at det utover mulige slemme gevinster ikke blir en fantastisk oppblomstring i hverken global økonomi eller markedet neste år. Han forklarer det med såkalte PMI-tall, nøkkeltall som viser aktiviteten i ulike land.

Disse nøkkeltallene skremte flere da de falt mye i første halvår, men har stabilisert seg i andre halvår.

– Grunnen til at jeg ikke tror det blir så veldig bra er at når man har vært langt nede på PMI og har hatt lav inntjeningsvekst er det vanligvis høy arbeidsledighet og lav kapasitetsutnyttelse, sier Hermanrud.

Når aktiviteten da tok seg opp var det rikelig med arbeidskraft å ta av. Slik er det ikke nå. Arbeidsledigheten er rekordlav i blant annet USA, men også her til lands er ledigheten lav.

– Det er litt vanskelig å regne hjem et scenario hvor man går tilbake til høy vekst. Hva skal vokse, spør Hermanrud.

Artikkelen fortsetter under videoen

Analysesjef: USA kan stå for den største økonomiske overraskelsen neste år. – Men at det skal smelle første halvår, er det ingen som tror
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, statsminister Erna Solberg og analysesjef i Sparebank 1 Markets, Pål Ringholm, svarer på hva som kommer til å overraske næringslivet mest i 2020.
01:54
Publisert:

– Norge blir gråere

Kollega og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror heller ikke på ytterligere global vekst neste år. Han tror heller ikke på vekst i Norge.

Harald Magnus Andreassen.
Harald Magnus Andreassen. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Vi ser mange bremsespor i Norge, sier Andreassen, og ramser blant annet opp:

  • Arbeidsledigheten flater ut.
  • Sysselsettingen vokser saktere.
  • Detaljhandelen er svak.
  • Bilsalget har falt mye de siste månedene.
  • Tilliten blant forbrukeren er på vei ned, dog ikke svak. Det samme gjelder bedriftenes syn på antall ansatte, omsetning og lønnsomhet neste år, såkalt bedriftsbarometre.

– Vi tror verden består. Det blir ikke en ny stor nedtur. Norge blir gråere, men holder boligmarkedet, så holder økonomien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.