Oljeprisen kollapser og børsene stuper verden over. Oslo Børs falt umiddelbart 12 prosent fra start mandag som markerte det største børsfallet siden 1987, men er etter et kvarter ned ni prosent.
– Et prisfall på 11–12 prosent er av historiske proporsjoner. Det er utrolig vanskelig å si hvordan dagene vil ende, men at ti prosent ikke er et krakk blir feil å si. Dette er et krakk, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.
Det er rødt over hele linjen og de store gigantene kollapser fullstendig.
- DNB-aksjen falt 29 prosent fra start, men er et kort tids handel ned 14 prosent.
- Equinor-aksjen faller 17 prosent. Det er verste børsdag noensinne for Equinor.
- Aker BP faller 26 prosent.
- Ellers faller alle de store oljeaksjene som BW Offshore (-27 prosent), DNO (-22 prosent), TGS (-24 prosent), Subsea 7 (-21 prosent). Det eneste oljerelaterte unntaket er John Fredriksens tankrederi Frontline som stiger ti prosent.
– Ser ganske grufullt ut
Lie mener det er to store spørsmål som vil gjøre hvor dypt markedene kan falle.
- Om Saudi-Arabias varslede priskrig på olje er noe kongedømmet gjør for å få Russland tilbake til forhandlingsbordet. Russland nektet forrige uke å bli med på et nytt produksjonskutt for å støtte oljeprisen i lys av koronavirusutbruddet. Lie mener oljeprisen, som mandag faller 25 prosent, vil kunne snu relativt raskt dersom det er tilfelle. Dersom dette er en priskrig mot amerikansk skiferolje er det større sannsynlighet for at dette blir mer langvarig prisfall, mener Lie.
- Hvor lenge koronaviruset vil spre seg med eksponentiell fart spesielt USA og Europa. Danske Banks tese er at det er 65 prosent sannsynlighet for at verdensøkonomien vil hente seg inn igjen i løpet av året, hovedsakelig igjennom andre halvår.
– Hvis oljeprisraset fortsetter er det ingen tvil om at resesjonsrisikoen nå er betydelig høyere enn de resterende 35 prosent, sier Lie.
– På kort sikt ser dette ganske grufullt ut, sier han.
Strategen mener dagens oljepris ikke er levelig for noen og at dette vil tvinge Opec tilbake til forhandlingsbordet, men at spørsmålet er hvor lang tid det vil ta. Han sier en lav oljepris er formildende, og en positiv impuls, for oljeimporterende land, men at et kraftig fall i finansmarkedene vil overskuffe de positive impulsene fra energikostnader.
Tror Fed kutter til null
Hva som skjer i kredittmarkedene fremover blir avgjørende, mener strategen, og at dette er nøkkelen for om vi får en krise i finansmarkedene eller ikke.
– Energisektoren utgjør rundt 11 prosent av høyrentemarkedet i USA, hvor mange av aktørene sliter med mye gjeld. Både i Europa og USA, innenfor investment grade og høyrentesegmentet, har man nå gjennomgående høyere gjeld i forhold til driftsresultat enn det man hadde i 2001–2002 og under finanskrisen, sier Lie.
Han og Danske Bank tror den amerikanske sentralbanken (Fed) vil kutte styringsrenten til null prosent i løpet av to måneder. I dag ligger renten på 1,25 prosent og det vil dermed innebære fem ordinære rentekutt på to måneder.
Ingvild Borgen Gjerde er rente- og valutaanalytiker i DNB Markets. Hun er klar på at stemningen i markedene har forverret seg betraktelig.
– Om ikke markedene allerede var preget av en viss grad av krisestemning som følge av koronavirusutbruddet er det liten tvil om at krisestemning hersker i markedene akkurat nå, etter at Saudi-Arabia har satt i gang det som ser ut som starten på en priskrig i oljemarkedet, skriver hun i en morgenrapport mandag.
– Ekstra lag med usikkerhet
Borgen Gjerde forklarer at oljepriskollapsen forklares med den litt uvanlig kombinasjonen av at et kraftig fall i etterspørselen blir møtt med kraftig økning i tilbudet.
– Oljeetterspørselen har naturlig nok kommet ned som følge av koronautbruddet og den dempende effekten av det på global økonomisk aktivitet, sier analytikeren.
I tillegg brøt oljekartellet Opec sammen i løpet av helgen.
– Hva som skjer videre er ikke lett å si, men at priskrigen kommer akkurat nå, når prisene allerede faller som følge av lavere oljeetterspørsel, gir et ekstra lag med usikkerhet, sier Borgen Gjerde.
Christian Lie i Danske Bank sier at Saudi-Arabia og Russland har en samlet reservekapasitet på 2-2,5 millioner fat per dag. Emiratene og Kuwait har reservekapasitet på 0,5 million fat per dag.
– I verste fall er det en økning på tre millioner fat. I normale tider ville det vært nok til å skape ganske betydelige ringvirkninger, sier han.
Ifølge IMF trenger Saudi-Arabia en oljepris på 80 dollar fat for å gå i finanspolitisk «break-even», altså ha et balansert budsjett. Tilsvarende for Emiratene er 70 dollar og 54 dollar for Kuwait.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.