Når nyttårsrakettene skytes opp, er det også vanlig med rekyl i noe helt annet. For den risikovillige investor kan det være mer å hente ved å posisjonere seg i årets børstapere ved inngangen til det nye året.

– Januareffekten har vært en bemerkelsesverdig pålitelig handelsstrategi. I teorien skal velkjente markedsanomalier bli arbitrert bort over tid, men det har ikke vært tilfelle med januareffekten i Norge, iallfall ikke så langt, sier sjefstrateg i DNB Markets, Paul Harper.

Ifølge ham er skatteeffekter hovedårsaken til at enkelte skadeskutte aksjer gjør det godt like etter årsskiftet.

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets..
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.. (Foto: Johannes)

– Investorer som sitter med tap i en aksje som har falt mye gjennom året, ønsker å realisere tapet for å få skattefradrag. Teorien er da at aksjen blir oversolgt mot slutten av året, og deretter henter seg inn i starten av det nye året.

Meglerhuset DNB Markets kom den 15. desember med ti skadeskutte nyttårsraketter for 2020. Aksjene kan sies å ha vært en innertier. Porteføljen har i løpet av kun to uker steget 12 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs har steget 4,4 prosent i samme periode.

Januareffekten ble første gang dokumentert av Sidney Wachtels i artikkelen «Certain Observations on Seasonal Movement in Stock Prices», som ble publisert i Journal of Business i 1942.

DNB Markets’ modeller viser at den optimale perioden avkastningsmessig er fra midten av desember inntil den femte handelsdagen i januar.

– Normalt sett har man fått en del avkastning allerede, så oddsene blir noe dårligere, men det kan fortsatt være avkastning å hente hvis det historiske sesongmønsteret fortsetter, sier Harper.

Julenisseeffekten

– Det er en julenisseeffekt i aksjemarkedene, sier strategisjef Thomas Eitzen i SEB, og legger raskt til:

– Og effekten blir enda sterkere om man inkluderer de første dagene i januar.

Eitzen har summert opp de siste fem handelsdagene i året for 24 aksjemarkeder. Konklusjonen er at indeksene går klart mer opp disse dagene enn for alle andre femdagersperioder gjennom et kalenderår.

Strategisjef Thomas Eitzen i SEB
Strategisjef Thomas Eitzen i SEB (Foto: Gorm K. Gaare)

– De sterke aksjemarkedene i januar har en ganske sterk forklaring i rebalanseringen blant alle verdens institusjonelle investorer før nyttår. I januar skal alle pengene i aksjemarkedet på nytt settes i omløp, sier Eitzen, og har måttet tenke gjennom hva årsaken da kan være at markedene også stiger i slutten av desember – stikk i strid med ideen om at det er da kapitalen trekkes ut av markedene før nyttår.

– Ettersom alle vet at det er mye likviditet som skal pløyes inn i aksjemarkedet i januar, tyvstarter antageligvis en del investorer rundt jul, sier statistikeren, som understreker at funnene er signifikante.

– Folk tror på julenisseeffekten på børsene, og folk tror på januareffekten.

Tungvekterne drar lasset

På Oslo Børs er syv av de ti tyngste selskapene blitt løftet den siste uken. Alle de store indeksene har også hatt en avkastning på tre til fem prosent de siste dagene, og julen 2021 vil dermed bekrefte Eitzens statistiske funn.

I sin juleanalyse har han inkludert alle juleperiodene de siste 20–40 årene, avhengig av datakvalitet i hvert marked, og deretter regnet gjennomsnitt- og medianavkastning for 24 børser rundt om i verden. Eitzen oppsummerer med «at det pleier å være godt med gaver under treet».

Teknologiselskapet Kahoot og Eilert Hanoa kan bli en nyttårsrakett.
Teknologiselskapet Kahoot og Eilert Hanoa kan bli en nyttårsrakett. (Foto: Aleksander Nordahl)

– Man skulle tro at effekten var større, jo nærmere hovedkontoret på Nordpolen man var, men det viser seg at julenissen må ha depoter flere steder i verden. Interessant nok henger ikke størrelsen på julegavene sammen med hvor nært man er Nordpolen, eller Drøbak, eller snillhetsindekser, FNs levekårsindeks. Litt skuffende akkurat det, skriver Eitzen i en oppdatering.

Hydrogenselskapet Nel og konsernsjef Jon André Løkke i Nel har opplevd et betydelig kursfall. Snur det neste år?
Hydrogenselskapet Nel og konsernsjef Jon André Løkke i Nel har opplevd et betydelig kursfall. Snur det neste år? (Foto: Gunnar Lier)

De sterkeste aksjemarkedene finner man i Brasil, Argentina, Norge, Hellas og Polen i julen, ifølge Eitzen, og det skyldes trolig at disse markedene er forholdsvis volatile på vanlige handelsdager også. Børsene i Polen, Portugal, Italia og Japan har de sterkeste markedene i julen, dersom man sammenligner juleeffekten med de andre dagene i året.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.