Det er gått vel ett år siden jeg skrev om «Fomo economicus» i denne spalten, og det er på tide å skrive «hva-sa-jeg»-oppfølgeren. På samme måte som en defekt klokke vil vise korrekt tid to ganger i døgnet, vil alle kunne treffe med spådommer. Det er bare timingen som er så vanskelig.

Jon Mjølhus
Jon Mjølhus (Foto: Ida von Hanno Bast)

Mange av de mest populære aksjene fra 2020 og 2021 har mer enn halvert seg fra toppen. Slagord som «stonks never fall» – bevisst feilskriving av «aksjer faller aldri» – har forsvunnet og skryt av kortsiktige gevinster er erstattet med snakk om langsiktighet.

Investorenes frykt for å gå glipp av mulighetene – «fear of missing out», fomo – har gått over til frykt for tap. I sosiale medier er det mindre snakk om aksjer som skal til månen og mer om hva man nå skal gjøre.

Så hva skal man gjøre når aksjene ikke lenger bare går opp?

Her kommer noen alternativer.

  • Kjøp på kursfall («Buy the dip») har vært slagordet ved det minste kursfall, men med mindre du er Oljefondet eller har store, løpende inntekter, kan du bare gjøre det så lenge du har penger i annet enn aksjer. Og til slutt er du fullinvestert, som mange trolig ble. Penger på konto var jo idioti.
  • Kostnadssnitting («dollar cost averaging») er en lignende strategi. Ideen her er å investere jevnt og trutt og dermed unngå å investere alt på topp og samtidig kunne kjøpe billige aksjer når kursene er lave.

Dette er en langsiktig strategi som synes å være mindre risikabel enn å investere alt umiddelbart. Men suksessen fra denne strategien er avhengig av hvordan markedet oppfører seg. Dersom kursene først faller og så stiger, gjerne med store svingninger, kan den være gunstig. Men som regel er det bedre å være fullt investert umiddelbart med det du tenker å ha i aksjer.

Mange bruker begrepet kostnadssnitting som en strategi for å senke kostprisen på aksjene de har kjøpt til høyere kurser. Det kan kanskje føles bedre å kjøpe mer aksjer på lavere kurser enn de første kjøpene, men denne strategien er ofte mer en trøst enn en lønnsom strategi. Et kursfall behøver ikke bety at oppsiden blir større.

  • «When in trouble double», også kjent Martingale-strategien, innebærer å doble størrelsen på kjøpene etter et tap. Det høres ut som et siste desperat forsøk, men det er faktisk mulig å tjene penger på dette.

Strategien fordrer 50 prosent sannsynlighet for tap eller gevinst (som et myntkast), som bevegelsen for en aksje en gitt dag typisk vil være. Ved å doble innsatsen vil en oppgang fra dette nivået bli større enn tapet.

I teorien er dette en smart strategi. I praksis er det ikke like enkelt. Beløpene kan fort bli svært store, så du må ha virkelig «dype lommer» slik at du ikke går tom for penger underveis. Dessuten må du selv kunne bestemme når du vil avslutte strategien, forhåpentlig med god gevinst. I lengden er forventet gevinst null; du sitter igjen med det du begynte med.

Da kommer vi til de mer tradisjonelle valgene: selge eller bli sittende stille. Utallige studier har vist at de fleste av oss er elendige på timing; vi kjøper på vei opp og selger på vei ned. Forskjellen på markedets og den gjennomsnittlige investors avkastning er stor, i sistnevntes disfavør.

Mange av aksjefavorittene har svak forretningsmodell, lav eller ingen inntjening eller er fortsatt høyt priset. Har du kjøpt noen av disse aksjene, kan det være lurt å ta tapet før det blir enda større.

De mest spekulative aksjene er imidlertid allerede ned 80–90 prosent. Det betyr ikke at nedsiden nå bare er 10–20 prosent, men 100 prosent (ja, noen tar faktisk feil om dette!).

Sitter du med brede, diversifiserte aksjefond vil jeg anbefale å bli sittende stille og fortsette å spare.

For dem som har spart mest de seneste par årene, kan det være smertefullt å se nedgangen, og du må kanskje vente mange år før du er tilbake til kostpris. Men sparer du på lang sikt, som du bør med aksjer, risikerer du å gå glipp av verdifull avkastning ved å være ute av markedet i et forsøk på å time en inngang igjen.

Har du kjøpt noen av disse aksjene, kan det være lurt å ta tapet før det blir enda større

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.