Hydro-ledelsen har det siste halvåret jobbet på spreng for å finne en løsning på den fastlåste Alunorte-krisen i Brasil. Natt til torsdag kunne selskapet melde at det har kommet til en enighet med lokale og føderale myndigheter i Brasil.
– Dette er et gigantisk skritt i riktig retning, sier analytiker Morten Normann i Carnegie.
Selv om de nye avtalene ikke gir Hydro lov til å gjenoppta full produksjon ved Alunorte- anlegget, bør de ifølge Normann gjøre denne prosessen enklere.
– Det blir opp til domstolen å vurdere om produksjonskuttet skal løftes og avtalene som nå er på bordet blir avgjørende i denne vurderingen, sier Normann.
Hydro-aksjen steg kraftig fra start torsdag morgen og var rundt klokken 11 opp 4,8 prosent.
Endelig avtale på bordet
Analytiker Truls Engene i SEB slår også fast at dagens avtaler er godt nytt for Hydro-aksjonærene.
– Det viktigste er at det etter mange måneder med diskusjoner og forhandling endelig har kommet en signert avtale på bordet, sier analytiker Truls Engene i SEB.
Han mener at de nye avtalene er en viktig milepæl i arbeidet med å få tillatelse til å gjenoppta full produksjon ved Alunorte.
– Mye av utfordringen har vært et det er veldig mange interessenter i denne saken og at Hydro har forhandlet med mange ulike myndigheter på ulike nivåer, både lokalt og føderalt. I denne avtalen har man fått med representanter fra flere ulike nivåer, og dette bør bidra til å gjøre det videre arbeidet enklere, mener Engene.
Taper halv milliard i måneden
Hydro har lagt ytterligere 620 millioner kroner på bordet for å få på plass de nye avtalene. Dette kommer i tillegg til tidligere kunngjort investeringer og forpliktelser på over 700 millioner kroner.
– Dette er ikke småpenger, men sett opp mot at Hydro taper rundt 500 millioner kroner i måneden på å kjøre Alunorte på halv maskin, så er det ikke en dårlig avtale, sier Engene.
Han får støtte av analytiker Morten Normann i Carnegie.
– Disse summene er ganske ubetydelige i Hydro-sammenheng, og verdien av å få Alunorte-produksjonen opp igjen vil være langt større, sier Normann
Hydro har strukket seg langt
Normann legger vekt på at Hydro ser ut til å ha gitt en del i de avtalene som nå er signert. Selskapet forplikter seg blant annet til å betale 132 millioner kroner for matkuponger som skal deles ut til familier som bor i området rundt elven Murucupi.
– Hydro fremstår helt klart som den parten som har strukket seg lengst i disse avtalen, og det tror jeg kan være positivt i den videre prosessen. Dersom Hydro fremsto som den sterke part i forhandlingene kunne det ha oppstått mer motstand i prosessen, sier Normann.
Han håper at Hydro nå vil få de nødvendige tillatelser på plass slik at selskapet kan gjenoppta full produksjon ved Alunorte fra 1. januar 2019. Carnegie har en kjøpsanbefaling på Hydro-aksjen med et kursmål på 65 kroner.
Kan starte «når som helst»
Kommunikasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro sier til DN at avtalene som nå er signert er en viktig milepæl på veien mot oppstart av full produksjon ved Alunorte.
– Alunorte fortsetter nå dialogen for å klarlegge mulig oppstart ved raffineriet, sier Molland
– Vi merker oss også at Government of Pará i sin pressemelding gjentar at hverken Semas eller andre organer har påvist utslipp fra basseng eller bauksittrestdeponier, og fra vår side er Alunorte klar til å gjenoppta full produksjon når som helst, skriver Molland i en epost.
Han påpeker at det er de samme aktørene som er med i de avtalene, som også initierte produksjonsbegrensningene i mars.
– Dermed har partene et nytt utgangspunkt for videre dialog og prosess frem mot oppstart. Det vil også inkludere domstolen, som satte en av produksjonsbegrensningene.
Underskudd i markedet
Analytiker Truls Engene i SEB påpeker at Hydro selv vil dra nytte av investeringene selskapet forplikter seg til i Alunorte-anlegget.
– Rundt halvparten av de nye forpliktelsene er knyttet til investeringer i anlegget, og dette får jo Hydro igjen for i form av et bedre anlegg, sier Engene.
Dersom man ser bort fra Alunorte-problemene er de fundamentale forholdene i aluminiumsmarkedet svært sterke, ifølge Engene.
– Det er et underskudd på aluminium i markedet og sterke priser. I tillegg er det en viss risiko for at en gjennomføring av sanksjoner mot den russiske produsenten Rusal i slutten av oktober vil føre til et ytterligere fall i tilbudet av aluminium i USA og Europa, sier Engene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
