Ferske og svake signaler fra verdens viktigste og største økonomi, USA, har bidratt til å sende Wall Street hardt i minus. Den brede S&P 500-indeksen er ned tre prosent på to handelsdager, der sjokkbølgen traff Europa onsdag, og Asia i morgentimene torsdag.

Frykten for en global oppbremsing slår også inn i oljeprisen, som ned rundt en dollar fatet fra børsslutt onsdag, sist omsatt for 57,6 dollar fatet. En råvare- og konjunktursensitiv Oslo Børs falt 2,2 prosent onsdag, mens London-børsen var ned 3,2 prosent og Frankfurt-børsen falt 2,8 prosent.

Sent onsdag kveld kom det også meldinger om at USA planlegger å innføre toll på fly og landbruksprodukter fra EU.

Det dreier seg om 10 prosent toll på flymaskiner fra EU, og 25 prosent for landbruksprodukter m.m. EU har på sin side varslet at de vil svare tilbake.

- Et mørkt bakteppe

Seniorøkonom Marius Gonsholdt Hov i Handelsbanken Capital Markets oppsummerer børsfallet som en cocktail av negative begivenheter.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken Capital Markets.
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken Capital Markets. (Foto: Øyvind Elvsborg)

«Handelskrig, frykt for en hard brexit, samt rapporter som viser at vekstavmatningen i USA begynner å gi tydeligere avtrykk i arbeidsmarkedet, danner et mørkt bakteppet», skriver han i morgenrapporten.

- Fyrer opp resesjonsfrykten

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets påpeker at investorene har latt seg skremme av amerikanske nøkkeltall, ifølge oppdateringen «risk-off i kjølvannet av svake amerikanske industritall» torsdag morgen.

Mer folkelig sagt, mener han investorene trekker penger ut av mer risikable – og konjunkturutsatte – investeringer.

«Den svake ISM-indeksen for amerikansk industri på tirsdag får hovedæren for den sure stemningen. Indeksen falt ytterligere under 50 streken og var overraskende svak. Det fyrer opp under resesjonsfrykten i markedet», skriver Olsen.

ISM-indeksen for industrien i USA var 47,8 i september, sammenlignet med 49,1 i august. En indeks over 50 viser tiltagende aktivitet, og vice versa.

Sysselsettingsfrykt

Fire av fem underkomponenter er nå under 50. Sysselsettingskomponenten står nå ved 46,3 poeng, som er den laveste siden januar 2016.

Markedets øyne er nå rettet mot arbeidsmarkedsrapporten (non-farm payrolls) for september, som legges frem av amerikanske arbeidsmyndigheter fredag.

Onsdag viste den faste forhåndsindikatoren fra private ADP Employer Services, at privat sektor i USA skapte 135.000 nye jobber i september, mens 140.000 var ventet. Samtidig ble august-tallene revidert et godt stykke ned.

«Dette, sammen med utviklingen i payrolls de siste månedene, understreker at trendveksten i sysselsettingen har begynt å svekke seg en del. Det skal imidlertid sies at enn så lenge er ikke avmatningen verre enn at sysselsettingsveksten fortsatt holder følge med veksten i befolkningen i arbeidsfør alder. Men avmatningen har skjedd raskt nok til at markedet er på vakt», skriver Hov i Handelsbanken.

Tjeneste-joker

Markedet avventer også torsdagens ISM-tall for den amerikanske tjenestesektoren.

Mens industrisektoren står for vel 12 prosent av amerikansk økonomi utgjør tjenestesektoren vel 88 prosent av amerikansk økonomi, og har så langt holdt aktiviteten oppe.

Nordea-sjeføkonomen mener ISM-tallet for tjenestesektoren vil kunne si hvorvidt svekkelsen man har fått tegn til fra industrien er et blaff, eller om den gjøre seg gjeldende for hele amerikansk økonomi, som mange frykter.

«Tegn til smitte fra industrien til resten av økonomien vil nøre oppunder frykten ytterligere. Gapet mellom de to ISM-indeksene har økt i det siste og det har ofte vært store svingninger i industriindeksen uten at det fører til betydelig svekkelse i tjenestesektoren», skriver Olsen.

Skuffelse vil gi børsfall

Markedet forventer at ISM-indeksen for tjenestesektoren vil falle 56,4 i august til 55,1 i september. Det vil i så fall fortsatt innebære god vekst i mesteparten av amerikansk økonomi, mener Nordea-toppen.

Han påpeker at det kraftige rentefallet I USA over de siste 10–11 månedene, der lange renter er ned 1,70-1,80 prosentpoeng har bidratt til å gi nytt liv til det amerikanske boligmarkedet. Samtidig vokser det private forbruket svært bra, mener Olsen.

«Kommer tallene inn som ventet vil det trolig roe nervene hos mange. Får vi et tall godt under konsensus må vi regne med ytterligere børsfall og fall i markedsrentene», konkluderer sjeføkonomen.

Han støttes av Hov i Handelsbanken.

«Men skulle også denne overraske på nedsiden, vil varsellampene begynne å blinke enda noe mer», konkluderer han.

ISM-indeksen for tjenestesektoren i USA legges frem klokken 16.00 torsdag.

Den amerikanske markedsrapporten (non-farm payrolls) fra amerikanske arbeidsmyndigheter legges frem fredag kl. 14.30. Det er på forhånd ventet en jobbskapning på 140 000 nye jobber i september, etter en økning på 130 000 i august, og nedreviderte 159 000 i juli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.