Politiet mistenker at Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68), kona til eiendomsmilliardær Tom Hagen, ble kidnappet fra sitt hjem på Fjellhamar i Lørenskog 31. oktober.

Ifølge VG skal de antatte kidnapperne ha fremsatt et krav om ni millioner euro i løsepenger, noe de vil ha utbetalt i kryptovalutaen monero.

Monero er ifølge Torbjørn Bull Jenssen, som jobber i kryptoinvesteringsselskapet Arcane Crypto, kjent for å være blant valutaene som er designet for å prioritere anonymitet høyest.

Kryptovaluta er et nytt alternativ til tradisjonell form for løsepenger – som kontantleveringer og bankoverføringer.

Digitalsjef Christoffer Hernæs i Sbanken forklarer at kidnappinger med krav om løsepenger i kryptovaluta har skjedd flere ganger før, men at det spesielle med denne saken er det størrelsen på løsepengebeløpet, dersom rapportene fra VG om en sum på ni millioner euro er korrekt.

– Det som er oppsiktsvekkende i denne saken er størrelsen på løsepengebeløpet. Når det er sagt, så er ikke dette et unikt tilfelle, det har vært enkelte eksempler på krav om løsepenger i kryptovaluta for kidnappinger de senere årene i andre land. Ettersom krypto har gått fra å være et nisjetema til å bli mainstream de siste årene er det forventet at kriminelle miljøer som vanligvis har holdt seg «low tech» får øynene opp for kryptovaluta, sier Hernæs.

Sammenligner med kontanter

Hernæs forklarer at det ikke er overraskende at kryptovaluta brukes i løsepengekrav.

– Kryptovaluta har på en side mange av de samme egenskaper som kontanter, som tidligere har vært foretrukket betalingsmiddel for kriminelle aktiviteter. Virkemidlene myndighetene har er også begrenset ettersom kryptovaluta er uregulert. Anonymiteten til kryptovalutaer gjør det vanskeligere å spore, og ettersom midlene står på en såkalt kryptolommebok fremfor en bankkonto er det dermed vanskeligere å fryse midlene, sier Hernæs.

Han understreker at det er fullt mulig å spore midlene til hvilke krypto-lommebøker de ender opp i, men at identiteten til eieren av lommeboken kan forbli ukjent frem til valutaen veksles til andre midler.

– Det er en grunn til at valutaer og finansielle tjenester er regulert, og denne type hendelser minner oss på verdien av finansielle reguleringer.

Vanligere med hacking

Hernæs påpeker at det har vært mest vanlig med såkalt løsepengevirus, der kriminelle miljøer «kidnapper» filene på datamaskiner ved å låse tilgangen med mindre det utbetales løsepenger i form av kryptovaluta.

– Dette dreier seg ofte om mindre beløp, som gjør at mange har valgt å betale for å få tilgang til sine egne filer igjen, sier han.

Hernæs viser til at kryptovalutaer allerede har fått kritikk for koblingen til hvitvasking og kriminell aktivitet.

– Dette vil utelukkende forsterke dette inntrykket, sier Hernæs.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Osman Kibar: Derfor ber de antatte kidnapperne om utbetaling i kryptovalutaen Monero
02:52
Publisert: