De gullkantede årene for finansiering av gründerideer gjennom fond er egentlig over – og markedet fikk en knekk omtrent samtidig som noteringsbølgen på markedsplassen Euronext Growth stoppet opp ved inngangen til 2022. Den gang satt oppkjøps- og oppstartsfond med mye friske penger på konto, men lite å investere i til edruelige priser.
Senere har det også sittet lenger inne for investorene å putte penger i nye fond.
Utvider pengejakten
Noen aktører klarer seg bedre enn andre, og norskstartede Antler har nå fullført en runde med kapitalinnhenting til sitt andre Norden-fond. Investorer har i første omgang gått inn med 50 millioner euro, tilsvarende vel 570 millioner kroner. Pengene var inne på konto midt på sommeren i år.
– Basert på interessen, så utvider vi de neste rundene med kapitalinnhenting, sier Kristian Jul Røsjø, partner og leder for Antlers to Norden-fond.
Nå skal fondets totale ramme utvides fra 100 til 150 millioner euro, og målet er å ha fondet fulltegnet i løpet av vinteren som kommer.
Blant de første investorene i Antlers nye Norden-fond er Formue, tidligere Formuesforvaltning, som går inn med ti millioner euro, eller 115 millioner kroner.
Jan Nylund leder til daglig Formues investeringer innen oppkjøpsfond (private equity), samt investeringer i en tidlig fase gjennom såkalt venture capital og gründerinvesteringer. Han bestemte seg for å satse etter å ha studert Antlers renommé i utlandet.
– Jeg snakker mye med venture-fond som typisk er med på en investeringsrunde cirka seks til 12 måneder etter at Antler har gått inn med penger. En fellesnevner er at flere sier at det er større sjanse for at de går inn med penger i et gründerselskap hvis Antler har gått inn med penger før dem, sier han, og mener Antler har lykkes godt med salgsarbeidet.
– De har en «ufortjent» konkurransefordel, fordi de har vært flinke til å få inn andre investorer. Det er ikke bare gründerselskapenes økonomiske utvikling som har betydning, sier Nylund.
Med på Antlers nye Norden-fond er også det statlige Nysnø Klimainvesteringer, ledet av tidligere TV 2-profil Siri Kalvig. I fellesskap har Nysnø og det Johan H. Andresen-kontrollerte konglomeratet Ferd investert rundt 80 millioner kroner i fondet.
– Det er spennende at Antler bidrar til å bygge kapitalbroer til utlandet ved å få inn internasjonale venture-fond som medinvestorer. Dette tror vi er viktig når vekstselskapene skal søke nye markeder, sier investeringsansvarlig Guro Skjæveland i Nysnø.
Skal snart høste
Antler har investert penger internasjonalt siden 2017 og de første pengene til gründerideer ble derfor satt i spill for fem–seks år siden. Mange av selskapene er for lengst tatt videre av andre fond. Fond som satser i gründernes etableringsfase sprer investeringene typisk på et hundretall antall selskaper, og så er det ofte bare et knippe selskaper – kanskje fem eller ti – som blir en suksess og sikrer at fondet samlet leverer en god avkastning til investorene.
Det første Norden-fondet ble lansert i 2019 og har investert penger i tre–fire år.
– Den gang hentet vi inn cirka 300 millioner kroner og nå har vi allerede hentet nær det dobbelte. Det nye fondet har mulighet til å bli med på flere runder med kapitalinnhentinger, sier Røsjø.
Det er bare fondet selv og investorene som kjenner avkastningen gjennom de første fondene i detalj, som i stor grad er papirverdier frem til selskapene er solgt videre.
– Hva er gevinsten i første fondet så langt?
– Det kan vi ikke si. De som har gått inn med penger i det siste fondet, har selvsagt innsikt, sier Røsjø.
Etter det DN forstår, er samlet estimert verdi av selskapene i første Norden-fond på 490 millioner dollar, eller 5,2 milliarder kroner. De reelle verdiene blir først synlige når selskapene selges videre etter noen år, og fondets investorer forhåpentlig sitter med en god avkastning.
Det aller første Antler-fondet fra 2018, som investerer i Asia, har gjort noen få nedsalg, men de store «exit»-ene er ventet de kommende tre–fem årene – altså er det nå eierne vil se om Antler leverer.
Det er fortsatt mye kapital tilgjengelig for oppstartsselskaper, men kravene til investorene er blitt strengere.
– Det var kanskje litt for mange «halvbra» selskaper som fikk litt for mye kapital til litt for høye verdsettelser i en periode, og det har endret seg. Investorene ønsker nå å se en større fremgang i prosjektene, og det blir ofte fem–seks–syv møter før pengene er på bordet. Hele markedet og verdsettelsene er mer edruelige, sier Røsjø.
Bærekraft og teknologi
Det meste av pengene skal investeres innen bærekraft, klimateknologi og selskaper med «positiv samfunnspåvirkning».
– Vi har vært mer disiplinert i valget av investeringer i år, og dette er den andre satsingen vi gjør, sier Skjæveland i Nysnø.
Tidligere i år gikk Nysnø sammen med investeringsselskapet Dovetail inn med 160 millioner kroner i programvare- og shippingselskapet Metizoft.
– Rundt halvparten av all teknologi som skal bidra til å klare klimamålene i 2050, er ikke oppfunnet ennå. Antler er en viktig aktør da de fungerer som fødselshjelp for gründere som ønsker å starte klimateknologiselskap, sier hun.
Antler regner med å investere i totalt 150–200 selskaper gjennom det nye fondet.
– Hvor mange av disse selskapene vil klare seg på egne ben etter noen år?
– Det er umulig å si, sier Røsjø, og legger til:
– Det er flere av våre investeringer som gir gründerne en god reise, enn investorene. Det kjennetegner denne type fond at noen få investeringer bærer det aller meste av avkastningen til slutt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.