– Det er farlig å gi bransjen frie tøyler, sier Berge.
Aslak Berge sitter i Godvik utenfor Bergen og er bekymret. Han følger fiskeoppdrett-selskapene tett og ser de første tegnene til at de gjør seg uavhengig at myndigheters kontroll og kan operere utenfor det strenge konsesjonsregimet.
– Det ironiske er at det er myndighetene selv som legger til rette for det, sier Berge.
Det utstedes ikke flere vanlige lakseoppdrettskonsesjoner. Men såkalte utviklingskonsesjoner som skal gjøre bransjen mer innovativ og bærekraftig.
– Det var tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker som i 2015 la til rette for en idédugnad og innovasjonsprosess og begynte å utstede utviklingskonsesjoner, sier Berge.
– Bransjen elsket dette og selskapene har vært svært kreative i sine søknader om å få utviklingskonsesjoner, legger han til.
Konsesjonslotteriet
Bergenseren har tidligere jobbet som fiske-analytiker i meglerhuset First Securities (i dag Swedbank) og han er redaktør i bransje-nettavisene Ilaks og Salmonbusiness.
– Myndighetene har favorisert de store stålriggene og de største selskapene. Det er nettopp Salmar og Nordlaks som har fått mest fangst i dette konsesjonslotteriet, sier Berge.
Oppdrettsselskapet Salmar meldte at «Ocean Farm 1», verdens største oppdrettsanlegg til havs, ankom Frohavet høsten 2017. Salmar kunne bygge havriggen takket være en utviklingskonsesjon fra myndighetene.
– Vil gjøre seg uavhengig av konsesjoner
I dag er et stort norsk oppdrettsanlegg bestående av en håndfull konsesjoner på rundt én million fisk som vil produsere 5000–6000 tonn fisk.
– De nye anleggene som er tillatt av utviklingskonsesjonene er omtrent dobbelt så store som et vanlig, stort anlegg, sier Berge.
– Når man ser at teknologien fungerer vil man gradvis gå ut på åpent hav. Det er målsetningen for disse riggene, legger han til.
Og det er det som gjør fiskeavisredaktøren bekymret.
– Den dagen du er i åpent hav, da plasserer du det utenfor Norges grenser og da slipper du å betale for konsesjoner. Næringen vil gjøre seg uavhengig av konsesjoner og det er farlig å gi bransjen frie tøyler, sier Berge.
– Det er spesielt at myndighetene subsidierer denne utviklingen som legger opp til å ta laksen til havs, bort fra konsesjonssystemet og nasjonalstatenes kontroll, legger han til.
– Hva synes dine annonsører og lesere om at du går ut mot bransjen på denne måten?
– At det er kontroversielt for annonsørene mine spiller ingen rolle. Jeg synes det er en interessant sak.
Ser paralleller til hval-kollaps
Aslak Berge har nylig skrevet boken «Den siste olje» om norske hvalfangere og bransjen som dominerte norsk næringsliv fra 1900 til 1960. Han ser flere paralleller mellom hvalrederiene den gang og oppdrettsselskapene i dag:
– Markedet for hvalolje ble bygget i hjel i 1930–31. Aksjekursene og prisen for hvalolje bunnet ut i 1934. Utvikling av landbasert oppdrett og oppdrett i åpent hav kan gi samme problemstillinger som konsesjonsfri pelagisk fangst og dermed et fremtidig tilbudssjokk, sier Berge.
– Dette kan gi en fremtidig overproduksjon av laks og industrikollaps ikke helt ulikt det vi så i hvalfangst. For å videreføre parallellen fra hvalfangsten: Legger myndighetene til rette for en utflagging av næringen, spør Berge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.