Torsdag solgte både informasjonsdirektør Merete Gillund og driftsdirektør Tore Andresen i Bank Norwegian en del av aksjene de har opparbeidet seg gjennom selskapets bonusordning for ansatte. Salget ble gjort et døgn før Finanstilsynet la frem forslag til ny og strengere forskrift som skal regulere forbrukslånsbankene.

Merete Gillund, informasjonsdirektør i Bank Norwegian.
Merete Gillund, informasjonsdirektør i Bank Norwegian. (Foto: Bank Norwegian)
Tore Andresen, driftsdirektør i Bank Norwegian.
Tore Andresen, driftsdirektør i Bank Norwegian. (Foto: Bank Norwegian)

Informasjonsdirektør Gillund har solgt 65.000 aksjer for til sammen syv millioner kroner, mens driftsdirektør Tore Andresen solgte 54.520 aksjer for seks millioner kroner.

Dagen før salget – onsdag – steg Bank Norwegian-aksjen til sitt høyeste nivå noensinne på Oslo Børs. Etter at Finanstilsynets nye forslag til forskrift kom rett over klokken ti fredag, falt aksjen rundt to prosent.

– Det er ikke noen sammenheng mellom salgene og forslaget til den nye forskriften. Vi visste ikke hva som kom, så det blir rene spekulasjoner. Dette er for øvrig en forskriftsfesting som vi er positive til, sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt Kai Morten Terning i Bank Norwegian.

Terning viser også til at Gillund og Andresen fortsatt har en stor andel aksjer. Gillund eier 463.474 aksjer verd 51 millioner kroner, mens Andresen har 1,06 millioner aksjer verd 116 millioner kroner.

Urolig for stort omfang av forbrukslån

Forskriften Finanstilsynet har sendt over til Finansdepartementet for behandling, er i stor grad i tråd med de retningslinjene som tilsynet fastsatte i fjor. Men en forskrift er strengere enn retningslinjer. Årsaken til at finansminister Siv Jensen etterlyste strengere regler, var en undersøkelse som viste at én av tre banker ikke har fulgt retningslinjene.

Omfanget av forbrukslån er voksende. Ved utgangen av første halvår var volumet på 108,4 milliarder kroner.

– Det store volumet av forbrukslån og utviklingen i omfanget gir grunn til uro, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Utlånsvekst på 34 prosent

Forbrukslånsbankenes resultater viser at nordmenns appetitt på forbrukslån ikke har avtatt. En sammenstilling DN har gjort etter at resultatene for årets andre kvartal ble lagt frem, viser at fem av de største og børsnoterte bankene i snitt har hatt en utlånsvekst på 34 prosent siste år. Til sammenligning ligger utlånsveksten i de ordinære bankene på rundt syv-åtte prosent. Den største banken er Bank Norwegian, som har over 26 milliarder kroner i rene forbrukslån, der den største delen er kunder i Norge. I en kraftig vekstfase hadde banken over 40 prosent vekst årlig, og den er fortsatt på 23 prosent siste år.

Utenlandske banker må innordne seg

Til nå har det vært slik at utenlandske forbrukslånsbanker som tilbyr lån til nordmenn, har kunnet sno seg unna regelverket. I det nye forskriftsforslaget foreslår Finanstilsynet nå å sette en stopper for det.

– Det er naturlig at alle foretak som tilbyr tjenester i Norge, har plikt til å følge det samme regelverket, skriver Baltzersen.

Det er norske forbrukslånsbanker som Monobank, Easybank og Bank Norwegian glade for.

– Vi er veldig positive til at det kommer en forskrift som likestiller ulike banker. Ikke minst retter det opp i den urettferdige konkurransesituasjonen som er mellom norske og utenlandske banker i dag, sier administrerende direktør Bent H. Gjendem i Monobank.

Får ikke lov til å gjøre unntak

De tre bankene er imidlertid mindre fornøyd med at Finanstilsynet ikke åpner for at bankene kan få lov til å gjøre noen unntak til kunder som ikke oppfyller alle kravene i den nye forskriften.

I boliglånsforskriften som regulerer bankenes utlån til bolig, har bankene mulighet til avvike kravene i ti prosent av søknadene hvert kvartal.

Finanstilsynet vil ikke gi den samme fleksibiliteten til forbrukslånsbankene.

– Hensynet til forbrukervern på dette området kan forsvare at bankene ikke gis rom for skjønnsutøvelse gjennom en avvikskvote, skriver tilsynet i forslaget.

Det store stridsspørsmålet er kravet om maksimal løpetid på fem år for tilbakebetaling av forbrukslån. Det er her mange av bankene har strukket seg lenger for sine kunder, ifølge tilsynets undersøkelse.

Administrerende direktør Oddbjørn Berentsen i Easybank liker dårlig at tilsynet fratar banken all fleksibilitet.

– Vi er uenige med Finanstilsynets beslutning om ikke å legge inn en viss fleksibilitet til å vurdere enkeltkunders situasjon, slik det er gjort i boliglånsforskriften. Det burde vært rom for banken og kunden å avtale lengre løpetid enn fem år i tilfeller der det åpenbart ikke er noen fare for at kundene påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene, sier Berentsen.

Kommunikasjonssjef Kai Morten Terning i Bank Norwegian er enig.

– Vi er bekymret over er at tilsynet foreslår å ikke kunne gi refinansiering av lån en løpetid på mer enn fem år. Det vil medføre at personer som har et behov for å rydde opp i økonomien sin ved å refinansiere dyre lån til et lån med lavere rente og mindre gebyrer, ikke får den muligheten hvis de ikke klarer å håndtere de månedlige avdragene over fem år. Det tror jeg ikke har vært tilsynets intensjon, og jeg håper det er noe som Finansdepartementet er villig til å endre på, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Jeg gjør så godt jeg kan, i hvert fall
Sigve Brekke om ledelse, innovasjon og Berit Svendsen.
01:40
Publisert: