Et av årets mest pessimistiske anslag for globale obligasjonsmarkeder kommer fra en Harvard-historiker som tror obligasjonsmarkedet kan være i en boble som vil føre til enorme tap for investorer verden over. 

En obligasjon er en investering i gjeld. 

Blant de høyeste noensinne

«Ved å se tilbake på data fra åtte århundrer tilbake finner jeg at bullmarkedet i 2016 virkelig var blant de høyeste noensinne målt», skriver Paul Schmelzing, som er gjesteforsker ved Bank of England og doktorgradsstipendiat ved det anerkjente Harvard University, i et blogginnlegg onsdag. Schmelzing forsker på internasjonal finanshistorie. Bloggen, kalt Bank Underground, drives av personer med tilknytning til Bank of England.

Betegnelsen bullmarked brukes for å beskrive et marked som øker i verdi. Globale statsobligasjoner, ledet an av amerikanske statsobligasjoner, økte i verdi i løpet av første halvår 2016 før investorer begynte å selge unna obligasjoner da republikanernes presidentkandidat Donald J. Trump vant presidentvalget i USA i november. Det var blant annet som følge av forventninger om at Trumps politikk skulle føre til bedre avkastning i aksjemarkeder. 

Verre enn '94

Schmelzing skriver videre at historien tyder på at det vil komme en reversering av bullmarkedet for obligasjoner i løpet av 2017, som vil være verre for investorer enn det globale obligasjonskrasjet i 1994. 

I 1994 krasjet det amerikanske obligasjonsmarkedet. Det utløste et internasjonalt dragsug for obligasjoner, som ifølge Fortune Magazine førte til at verdier for 1500 milliarder dollar forsvant i løpet av året. Fortune Magazine omtalte året som «den store obligasjonsmassakren».

Harvard-økonomen er ikke førstemann ut med slike dommedagsspådommer. Hedgefond-milliardæren Paul Singer advarte investorene i hedgefondet Elliott Management i fjor sommer om at det globale obligasjonsmarkedet er «ødelagt». Han mente den gang at slutten på situasjonen i obligasjonsmarkedet, der obligasjoner for over 13.000 milliarder dollar ble handlet med negative renter, ville bli «overraskende, brå, intens og stor». 

«Perfekt storm»

Schmelzing viser til at han nå ser tegn til at denne frykten kan vise seg å være velbegrunnet, og peker på at en pessimistisk leser vil oppfatte dette som en «perfekt storm» i obligasjonsmarkedet. 

Ifølge Bloomberg, som også omtaler saken, var det siste kvartalet i 2016 det verste kvartalet for statsobligasjoner siden 1987.

Harvard-historikeren forklarer den mulige «perfekte stormen» i 2017 med at globale inflasjonsnivåer, altså prisveksten på varer og tjenester, ventes å stige.

Økt inflasjon fører som regel til lavere obligasjonspriser og høyere renter, fordi kjøpekraften på avkastningen på obligasjonen vil bli lavere dersom prisene øker. Det gjør at investorer vil kreve høyere renter på sine obligasjoner for å veie opp for den forventede svekkede kjøpekraften på avkastningen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette er årets produkter
DNs teknoligijournalist har kåret de beste, mest overraskende og mest skuffende produktene fra 2016.
04:01
Publisert: