– Nei, jeg tror ikke på en ny bankkrise.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier ingenting ved tallene skulle tilsi en reprise av tidligere bankkriser, eller på finanskrisen i 2008/09. Men han sier både neste uke og tiden fremover vil bli preget av uro og usikkerhet, etter at blant andre amerikanske Silicon Valley Bank og Signature Bank, samt sveitsiske Credit Suisse, har gått over ende.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea spår trøbbel, men ingen bankkrise.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea spår trøbbel, men ingen bankkrise. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Problemet Deutsche Bank

Europeiske bankaksjer falt tungt fredag, ledet an av den tyske storbanken Deutsche Bank som endte ned over åtte prosent etter på et tidspunkt å ha vært ned nesten 15 prosent. I markedet mumler enkelte om at Deutsche Bank kan være neste bank ut, etter at Credit Suisse kollapset for en uke siden.

I markedet har Deutsche et visst rykte som en investeringsbank som tar risiko. Banken har også kommet i søkelyset for å i en årrekke ha finansiert tidligere president Donald Trumps mange forretninger og eiendomsprosjekter, muligens basert på en noe svak risikostyring.

– Det er psykologien i markedet, man leter etter problemer og den neste opplagte svakeste kandidaten. Jeg mener det ikke er naturlig å forvente at Deutsche Bank kommer i problemer, sier Næss.

Han sier Deutsche er en bank som tjener penger, og som har tjent penger de siste årene, med lave utlånstap. Selv om Deutsche-aksjen har falt tungt i år, ligger den fortsatt på nivåene fra oktober i fjor. Endelig priser markedet Deutsche CDSer (credit default swaps) relativt lavt, to prosent mot ti prosent i Credit Suisse før kollapsen.

– Deutsche tjener penger, utlånstapene er lave, aksjekursen er grei og markedet priser ikke inn noen kollaps. Det er ingen ordentlig krise, sier Næss.

Han sier analytikerne fremover vil ha blikkene rettet mot selskapenes regnskaper, som begynner å tikke inn nå de neste ukene. Her vil man få en pekepinn på hvor store tapene i selskapene er og blir, nå som økonomien er blitt stadig svakere og rentene høyere.

Næss sier selskapsregnskapene igjen vil si noe om hvor store utlånstap bankene må ta fremover, og at dette blir helt avgjørende for eventuell fortsatt uro i banksektoren. Han sier amerikanske banker i fjor høst tok ned anslagene på utlånstap, og jekket opp anslagene igjen etter Silicon Valley Bank, men at anslagene fortsatt er lavere enn før nedjusteringene i høst. Næss blinker ut eiendom, og særlig næringseiendom, som en sektor som har hatt en svak utvikling det siste året og der analytikerne vil følge nøye med fremover.

Samtidig er ulike nasjonale og internasjonale tilsynsmyndigheter, sentralbanker og politiske myndigheter på alerten og i alarmberedskap for å unngå nye kriser, og unngå «bank run» mot enkeltbanker.

Nå i helgen kom Kristalina Georgieva, som leder Det internasjonale pengefondet (IMF), med en advarsel om økt risiko for den finansielle stabiliteten i verden. IMF-sjefen kom med denne pekefingeren på en konferanse i Beijing i helgen, i kjølvannet av stor uro i banksektoren etter kollapsene i Silicon Valley Bank og Credit Suisse.

Denne grafen viser tegnene på en finanskrise
Finansredaktør Terje Erikstad forteller hvordan en finanskrise oppstår.
01:46
Publisert:

Georgieva fremholdt ifølge Financial Times at usikkerheten i verdensøkonomien er «eksepsjonelt stor» og at den globale økonomiske veksten er fallende til under tre prosent av brutto nasjonalproduktet (bnp) på grunn av krigen i Ukraina og etterdønningene etter koronapandemien.

Torsdagens tall fra USA

I påvente av den neste resultatsesongen er det makrotall som neste uke vil gi de beste signalene for markedsutviklingen fremover, og neste uke kommer det mye ny statistikk både fra USA og resten av verden.

– Torsdag blir den viktigste dagen med tall fra USA på bnp og ledighet, fulgt av inflasjonstall på fredag. Boligpristallene tirsdag er også alltid viktige. Ellers er det verdt å merke seg at rentemarkedet er helt ellevilt, sier Næss.

Han påpeker at Fed denne uken satte opp styringsrenten til fem prosent, og at den nærmest er varslet opp til 5,25 prosent i mai. Samtidig har rentene på amerikanske statsobligasjoner falt markant og ligger nå på 4,3 prosent på ettårige obligasjoner mens toårsrenten har bikket under 3,8 prosent. Disse rentene som er markedsbestemte er det beste anslaget for hvor styringsrenten vil ligge om henholdsvis et og to år.

– Dette betyr at rentene skal ned, og at Fed kommer til å kutte ganske raskt fra sommeren eller høsten, sier Næss.

Selv om dette kan være godt nytt for hardt prøvede boliglånskunder, betyr det i realiteten at trøbbel er i gjære.

– Markedet priser nå inn en resesjon i USA. Det manifesterer seg i blant annet aggressive kutt i rentene, fordi økonomien går såpass mye dårligere, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.