– Vi er ikke i det markedet hvor boligen koster 30 millioner kroner og man gir lån på 25 millioner. Vi er i Namsos hvor boligen koster to millioner kroner og det lånes halvannen, sier konsernsjef Finn Haugan i Sparebank 1 SMN.

Det siste året har vært turbulent i det norske boligmarkedet. Etter en lang periode med boligprisvekst falt prisene gjennom fjoråret, og det ble spekulert i om den norske boligboblen var sprukket.

Alle piler peker opp

Men fra Haugans kontorvindu i Trondheim har himmelen vært skyfri. Sparebank 1 SMN har hatt en utlånsvekst på nær 11 prosent de siste 12 månedene, tilsvarende 11 milliarder kroner lånt ut til både nye og eksisterende kunder av banken. Dette bidrar til en resultatvekst på drøyt 35 prosent i første halvår, sammenlignet med året før.

– Jeg finnes ikke nervøs for boligmarkedet, og at vi har lånt ut for mye, sier Haugan.

Han teller på fingrene de faktorene som bidrar til lav risiko for boliglån.

– Sunn finansieringsandel, lav arbeidsledighet, ikke noe skifte i makrosituasjonen i overskuelig fremtid, regionen vi er i har ikke de heftige boligprisene vi ser andre steder, og det er en stor optimisme rundt kysten, ramser Haugan opp. I tillegg er banken – i likhet med andre norske banker – ferdig med å fylle alle kapitalkrav myndighetene har satt. Det gir økt fleksibilitet for å låne ut mer penger.

Vil stramme inn på forbrukslån

– Blir du ikke bekymret for at nordmenn nå har høyere gjeld enn de har hatt noen gang før?

– Vi er bekymret for den generelle gjeldsveksten, men vi tror at vi gjennom god rådgivning sørger for at våre kunder ikke får for mye gjeld, sier Haugan.

Og legger til:

– Det vi er bekymret for er utvikling i forbrukslån. Vi har ikke oversikt over hvor mange som sliter med kredittkortgjeld og forbruksfinansiering. Vi har også forbrukslån, men når vi gir ut det ser vi på totaløkonomien til kunden. Det som bekymrer meg er en hærskare av mer eller mindre useriøse forbrukslånstilbydere. Når en 19-åring får lån for å kjøpe en veske, er noe helt feil, sier Haugan.

Han heier på myndighetenes innstramning av regelverket rundt forbrukslånsbanker.

– Jeg tror myndighetene er på rett vei når de tar tak i den aggressive markedsføringen, sier Haugan.

Som de andre bankene i Sparebank 1-samarbeidet, tjener imidlertid SMN gode penger på selskapets felles kredittkortselskap. Dette er ikke det samme, mener Haugan.

– Det er åpenbart mange voksne mennesker som er villig til å betale dyrt for å ha den fleksibiliteten man får med et kredittkort. Selv bruker jeg også kort, men jeg betaler alltid på forfall, sier Haugan.

Ordet er «fygital»

Sparebank 1-bankene har alle opplevd en sterk kundevekst de siste par årene, forsterket av at DNB og Danske Bank la ned filialnettverket sitt i distriktene. Haugan mener filialer, kombinert med gode digitale løsninger, er suksessfaktoren for kundeveksten.

– Vi kaller det «fygital». Fysisk tilstedeværelse og digitale løsninger. Folk flest foretrekker å forholde seg til en person når det gjelder store avgjørelser, men vil ha digitale løsninger til hverdags, sier han.

I likhet med de andre Sparebank 1-bankene, kan SMN kvittere ut en gevinst fra Vipps-fusjonen med Bank Aksept og BankID i vinter. SMNs andel var 90 millioner kroner. I tillegg fikk banken en gevinst på 150 millioner kroner på salget av hovedkontoret i Trondheim til Reitans eiendomsselskap.

SR-Bank lot være å tro på krisescenario

Den rogalandsbaserte banken SR-Bank la også frem et resultat onsdag. Resultatet viser at oljeuroen i regionen ikke ligger like tungt i regnskapet som før. Aksjekursen har også båret preg av bekymring for at bankene får for høye tap fra kunder i oljenæringen. Nå i oppturen er kursen mer enn tredoblet og tapene på vei ned.

Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank ser tapene har normalisert seg i banken.
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank ser tapene har normalisert seg i banken. (Foto: Carina Johansen)

– Tapene er på vei tilbake til normaliserte tap, sier SR-Bank-sjef Arne Austreid.

Han mener det tilsvarer et nivå på 250–300 millioner kroner i året for banken. På det verste var tapene oppi 600 millioner kroner.

– Men aksjemarkedet priset oss på et tidspunkt som om vi skulle ha en milliard i tap i året herfra inn i evigheten, sier bedriftsmarkedssjef Tore Medhus.

Han mener banken lot være å tro på de verste krisescenarioene i 2014-2015, og heller sto gjennom stormen. Bankens ledelse bestemte seg for å tro at oljeprisen og oljesektoren ville komme tilbake om noen år.

– Hvis en ikke hadde turt å tro på noe, kunne en blitt forvirret av analysene en har lest. Men vi laget et syn vi har trodd på. Men det er klart det er knalltøft å sitte og lese at «nå er det slutt». Vi hadde 70 milliarder kroner i utlån i bedriftsmarkedet og cirka 20 milliarder kroner direkte mot rigg, supply og olje. Vi satte ned en gruppe på 15–20 mennesker i banken for å håndtere bedrifter i krise. På disse årene har ti milliarder kroner av våre utlån vært gjennom en restrukturering, sier Medhus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Skambud på Fred. Olsen Energy
Kreditorene kommer aldri til å gå med på det, sier DNs børskommentator.
01:09
Publisert: