Fredag ble markedet på ny grepet av frykt i banksektoren, etter de siste ukers dramatikk rundt Silicon Valley Bank i USA og Credit Suisse i Sveits. Denne gangen ledet an av et kraftig fall på for Deutsche Bank.
På det meste falt storbanken mer enn 14 prosent på Frankfurt-børsen. Aksjen hentet seg inn mot slutten av handeldsdagen og endte ned 8,5 prosent.
– Man sitter og venter på hvor det neste skjelettet skal ramle ut. Dersom Deutsche havner i et negativt lys, kan det bety at folk begynner å trekke ut penger. Det blir en selvforsterkende syklus, der frykt i seg selv kan skape fundamentale problemer, sier bankanalytiker Ulrik Årdal Zürcher i Nordea Markets.
ECB-sjef Christine Lagarde snakket fredag til en forsamling EU-ledere i Brussel der hun forsikret om at banksektoren i regionen er sterk, tross uroen i markedet. Hun la også til at målet om prisstabilitet ikke vil gå ut over den finansielle stabiliteten.
Uroen spredte seg til resten av aksjemarkedet, der europeiske banker falt kraftig. Også Oslo Børs ble tynget, og hovedindeksen falt nesten tre prosent. DNB-aksjen falt 2,8 prosent, mens Equinor endte ned tre prosent. Sistnevnte ble tynget av at oljeprisen også ble rammet av markedsuroen.
Leter etter neste offer
Fallet fredag kommer etter at både Federal Reserve i USA og Norges Bank her hjemme satte opp styringsrentene denne uken. Ikke uventet ble den siste tids dramatikk i finansmarkedene viet mye taletid, spesielt fra Fed-sjef Jerome Powell.
Årdal Zürcher påpeker imidlertid at bare fordi SVB gikk under i USA og Credit Suisse endte med å bli kjøpt opp, er det gode grunner til at noe lignende ikke vil skje med andre banker i Europa.
– Tingen er at bankindustrien er tillitsbasert, mye mer enn andre sektorer. Da begynner man å lete etter noe som er galt. Det er ingen som bryr seg hvis man finner gale ting i gode tider, men i dårlige tider kan det i verste fall forårsake «bank runs».
Han understreker også at Deutsche er en bank som har hatt problemer i mange år.
– Man leter etter det neste offeret.
Samtidig som at aksjekursen falt, skjøt prisen på bankens credit default swaps (CDS) til værs. CDSer er instrumenter der investorer kan forsikre seg mot eventuell mislighold av bankens betalingsforpliktelser. Ifølge Bloomberg steg Deutsche Banks CDSer, knyttet til eurogjelden, til sitt høyeste siden introduksjonen i 2019.
Nyhetsbyrået viser også til en analyse fra Autonomous Research, der analytiker Stuart Graham skriver at det blant annet er bekymring rundt bankens eksponering mot amerikansk næringseiendom og risikopapirer. Men begge deler er velkjent og ikke veldig skummelt, ifølge analytikeren.
Kursraset kom også etter nyheten om at Deutsche planlegger å innløse obligasjoner som egentlig ikke forfaller før i 2028.
Nervøst
Det har vært et par elleville uker i finansmarkedene siden problemene hos Silicon Valley Bank kom til overflaten i midten av mars. I USA har det vært en frykt for at andre banker satt på store, urealiserte tap på lange statsobligasjoner med fast rente.
Torsdag kom USAs finansminister Janet Yellen med nye signaler for å berolige investorene.
I et skriftlig vitnemål til budsjettkomiteen i Representantenes hus skrev Yellen at føderale myndigheter har de nødvendige verktøyene til å hindre en eventuell ny bankkrise, slik hun mener ble gjort for å sikre innskuddene til kundene i nå fallerte Silicon Valley Bank og Signature Bank.
«Vi har brukt viktige verktøy og handlet raskt for å hindre smitte, og dette er verktøy vi kan bruke igjen», fremholdt Yellen.
Analytiker Årdal Zürcher understreker at det er en motpartsrisiko når tilliten til store banker faller, siden man ikke vet hvem som har eksponering, bare at banken er viktig for systemet. Generelt sett er det imidlertid en viktig forskjell fra de siste par ukene, og det som utspilte seg under finanskrisen.
– Det viktige er at bankene har beholdt tillit til hverandre til nå. Dette var noe av det som gikk galt under finanskrisen, da tilliten mellom bankene forsvant, siden de låner masse til hverandre.
Kronefall
I takt med børsuroen fredag svekket også den norske kronen seg markant. Dollaren ble fredag kveld handlet for 10,50 kroner, mot 10,40 kroner tidligere på dagen. På det meste sto kursen i 10,57 kroner.
Kronen, som er en liten valuta, er ofte utsatt når det stormer i markedene, fordi risikoappetitten svekkes.
Bankuroen de siste ukene har altså ikke vært godt nytt for den norske kronen, som allerede hadde svekket seg kraftig. På et år har kronen svekket seg rundt 20 prosent mot dollaren, og rundt 18 prosent mot euroen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.