Pensjonist Axel Bech (75) har brukt pengene sine som han selv vil. Inntil nå. For rundt en måned siden ble han kontaktet av sin bankforbindelse DNB om en rekke overføringer han hadde foretatt til personer i Nigeria.
– Jeg fikk en telefon fra DNB der vedkommende sa at mine overføringer til Nigeria luktet svidd og var mistenkelige. De sa de skulle ta vare på mine interesser, og absolutt bankens interesser, og de var ikke sikre på om jeg kunne få tilbake pengene jeg hadde sendt til Nigeria. Jeg skjønte ingenting, for jeg skulle jo ikke ha noen penger igjen, sier Bech.
Frykter bedrageri
Banken viste til at Bech det siste året hadde overført rundt 245.000 kroner fordelt på 17 transaksjoner til to personer i Nigeria. DNB viste også til at Nigeria er et høyrisikoland når det gjelder svindel.
– DNB trodde det skjulte seg noe kriminelt bak, både fra min side og fra mottagernes side, sier Bech.
«Vi har tatt kontakt med deg da vi mistenker at betalingene du har utført til utlandet, er forbundet med ulovlig aktivitet. Vi frykter overføringene er tilknyttet bedrageri», het det i brevet fra banken.
DNB skrev videre at banken ville forsøke å få mest mulig av pengene i retur og at grunnen både var å beskytte Bech som kunde og hindre at banken blir delaktig i straffbare handlinger. Nå har banken gitt Bech beskjed om at han ikke får overføre mer penger til Nigeria. Det provoserer pensjonisten.
– Banken holder en tone som jeg ikke liker. Dette er mine penger. Ikke blir jeg utnyttet, og ikke er jeg del av noe kriminelt nettverk heller, sier 75-åringen.
Flyktninghjelp
Bech er utdannet fra Landbrukshøyskolen på Ås og BI. I sitt yrkesaktive liv jobbet han i over 30 år i et familierederi i Norge. Der jobbet han blant annet med godkjennelse av skip og var ansvarlig for ikke alltid like enkle forhandlinger med skipsverft om økonomisk oppgjør for skip.
– Jeg fikk alt det ubehagelige på bordet mitt. Nå er det jeg som har havnet i ubehageligheter på grunn av banken min, sier Bech.
I jobben har han reist mye over hele verden, inkludert flere turer til Nigeria. Bech sier han for seks år siden kom i kontakt med en flyktning i Norge, som han har hjulpet med penger og praktiske gjøremål. Han har fulgt opp mannens dialog med norske myndigheter. Hjelpen fra Bech fortsatte i fjor, da mannen i mars ble sendt ut av Norge og til Lagos i Nigeria.
– Jeg har ikke noe imot å hjelpe en flyktning, og jeg har tid og anledning til det. Det har nå DNB satt en stopper for, sier Bech.
DN intervjuet i mai Terje A. Fjeldvær, som leder DNBs avdeling for bedrageribekjempelse. Der kom det frem at hvis en ser på alle typer bedrageri, har DNB registrert svindelforsøk til en verdi av over 380 millioner kroner i årets fire første måneder. Fjeldvær fortalte også at DNB har merket en kraftig økning i antallet bedrageritilfeller og bedragerienes verdi.
Medierådgiver Andreas Nyheim i DNB skriver i en epost at han dessverre ikke kan kommentere enkeltsaker, men påpeker at det generelt brukes store ressurser på å bygge systemer og rutiner for å stoppe mulige svindelsaker.
– Svindel gjennom metoder som sosial manipulasjon er et betydelig samfunnsproblem. Derfor stopper vi hvert år tusenvis av overføringer som vi anser som mistenkelige. Det kan handle om størrelse på beløp eller overføringer til områder der svindelsaker ofte er et problem, skriver Nyheim i eposten.
Nyheim viser til at banken er forpliktet til å undersøke mulige svindelsaker.
– Dette handler ikke bare om hvorvidt kunden blir lurt, men ofte om at det er organisert kriminalitet i andre enden. Vi skal ikke bli benyttet som kanal til å fremføre midler til denne typen miljøer. Kundene må derfor kunne dokumentere og sannsynliggjøre formålet med betalingen, skriver Nyheim.
Han understreker også at DNB i denne typen saker alltid gjenåpner muligheten for å overføre penger så snart formålet er dokumentert.
– Som oftest blir saken løst. Vi opplever generelt stor forståelse for at vi jobber for å unngå svindel, selv om det noen ganger fører til noen forsinkelser på veien, skriver Nyheim.
Ingen gatelangs fornøyelse
Bech sier han blant annet har hjulpet flyktningen med penger til voksenopplæring, sertifikat i Nigeria og en brukt Mazda til 5000 euro.
– Han er ikke noen grisk person og har ikke bedt om lån eller presset på for å få det eller noe annet, sier han.
75-åringen dro selv til Nigeria ved juletider og feiret også nyttår hos sin flyktningvenn i Lagos.
– Det var helt ålreit. Men å gå gatelangs i Lagos og se på de folkene som lever der, er jo ingen fornøyelse. Min venn har ikke inntekt i Nigeria, og jeg har hjulpet ham med penger til livsoppholdet, sier Bech.
Da Bech var i Lagos, ba han også om å få møte husverten til sin flyktningvenn, som han betaler rundt 11.850 kroner i måneden for vennens husleie.
– Det er det pengene stort sett har gått til, i tillegg til litt penger til mat, sier Bech.
DNB skriver i et av sine brev til Bech at «en husleie på nivå med Norge høres ikke troverdig ut i et land der de fleste lever på cirka 1–5 dollar om dagen».
Om prisnivået påpeker Bech:
– Jeg var i Lagos for syv–åtte år siden og bodde på Sheraton hotell en natt og spiste middag der, sov og spiste frokost. Regningen kom på 1000 dollar (rundt 8000 kroner). Jeg ble jo meget forbauset og trodde ikke det skulle være så dyrt. En kunne bodd fryktelig fint for den summen i Europa, sier Bech.
– Bak her kan det jo ligge en avtale mellom verten og din flyktningvenn der de lurer deg og oppgir en altfor høy husleie og deler overføringene fra deg mellom seg?
– Jeg har også tenkt det, men jeg tror ikke på det. Jeg stoler på min venn og tenker at jeg er den siste han vil bli uvenn med, for jeg før ham rett og slett. Jeg har en utmerket økonomi og lider ingen nød som følge av dette her, sier Axel Bech, som har vært DNB kunde i en årrekke.(Vilkår)
