Santander Consumer Bank er en av de større aktørene i markedet for usikrede lån i Norge. Det kaster av seg. I fjor fikk banken et resultat på i overkant av to milliarder kroner på sin virksomhet.

Til tross for at den tjener svært gode penger på nordmenns appetitt på raske lån, ønsker direktøren for bankens virksomhet i Norge, Knut Øvernes, strengere regulering. Finanstilsynet har ved to anledninger det siste året satt krav til forbrukslånsbankenes markedsføring og kredittvurderinger. Det er ikke nok, mener Øvernes.

– Det burde vært gitt i forskrift. Da kan ikke hver bank tolke retningslinjene slik de vil. Det er også smutthull når det gjelder refinansiering og løpetid i retningslinjene, sier han.

Hvilke banker «tolker retningslinjene slik de vil»?

– Noen aktører opptrer svært aggressivt, sier Øvernes, men vil ikke navngi noen av de forbrukslånsbankene han mener er mest pågående.

Det vil derimot administrerende direktør Gunnar Hovland i BNbank. I et leserinnlegg i DN fredag (side 34) går han nok en gang til angrep på Bank Norwegian.

«Missing link» i informasjonen

Øvernes mener diskusjonen om forbrukslån kunne vært stoppet med ett virkemiddel.

– Hvis vi hadde hatt et gjeldsregister på plass, ville hele den diskusjonen vi har nå, vært unngått. Det er helt umulig for meg å forstå hvorfor et gjeldsregister ikke er på plass ennå. Det har vært diskutert i ti år, sier han.

I løpet av året kan et slikt register være på plass. Finans Norge og Evry har begge søkt om konsesjon for å opprette et gjeldsregister over usikret gjeld. Barne- og likestillingsdepartementet har lovet å behandle søknadene før sommeren.

– Alle bankene trenger den informasjonen. Det er en «missing link» i vårt arbeid. Men det burde ikke blitt begrenset til usikret gjeld, sier Øvernes.

Et gjeldsregister vil kunne gi bankene opplysninger om en lånesøker har andre forbrukslån enn det som oppgis. Slik det er nå, må bankene stole på at lånesøkeren gir riktig informasjon om hvor mye gjeld han/hun har.

Gir tre års avdrag- og rentefrihet

Santander Norge hadde en vekst i forbrukslån på seks prosent i Norge i fjor. Selskapet gjorde et hopp i markedsandel da det slo DNB i konkurransen om avtale med Elkjøp. Avtalen ga raskt resultater, med en vekst i såkalt salgsfinansiering på 476 millioner kroner, opp 26 prosent. Gjennom avtaler med blant andre Elkjøp og Power tilbyr banken kunder inntil tre års rente- og avdragsfri betaling.

Er ikke det å tilby lån til folk som virkelig ikke har råd til å kjøpe det de kjøper?

– Nei, man kan regulere så mye man ønsker, men man kan ikke regulere bort behov. Det kan været et akutt behov – en vaskemaskin som ryker. Da kan vi finansiere det. Her snakker man om små beløp. Vi har veldig lave tap på slik salgsfinansiering, sier Øvernes.

Han mener det ikke er denne type lån som velter folks privatøkonomi.

– Det man bør se på, er de store forbrukslånene. Det slår mye mer ut i privatøkonomien, Og hadde myndighetene fått på plass et gjeldsregister, så hadde vi eliminert hele problemstillingen, sier Øvernes.

Eksporterer ikke norsk innskuddsgaranti

I likhet med Bank Norwegian har Santander virksomhet i hele Norden. DN skrev tidligere denne uken at Bank Norwegian bruker den norske innskuddsgarantiordningen i markedsføringen av lån i de andre nordiske landene.

Statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet uttalte at det ikke er etter intensjonen med ordningen. Departementet har jobbet med et lovforslag for garantiordningen siden i fjor sommer. Der foreslås det å ta med en bestemmelse som sier at den norske garantien ikke kan brukes i utlandet.

Ifølge direktøren for Santander Consumer Banks nordiske virksomhet, Michael Hvidsten, følger den ikke Bank Norwegians eksempel.

– Banksikringsfondet sikrer alle våre kunder, men beløpene som garanteres, følger hvilket land kunden kommer fra. Mens norske kunder garanteres inntil to millioner, garanteres svenske og danske kunder inntil den gjeldende grensen i sitt land, henholdsvis 950.000 svenske kroner og 100.000 euro. Denne policyen er klarert med banksikringsfondet, sier Hvidsten.(Vilkår)

Hør statsrådenes forventninger til sentralbanksjefens årstale
03:12 Min
Publisert: