Torsdag formiddag sendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til ny finansavtalelov ut på høring. Forslaget innebærer blant annet at det ikke skal gis lån til kunder som mangler tilstrekkelig betalingsevne, og at långiver kan bli erstatningsansvarlig for kundens gjeldsproblemer dersom de bryter denne bestemmelsen.
I det nye lovforslaget ligger det også et forbud mot å kreve urimelig høye renter, såkalte ågerrenter.
- Vi ser dessverre stadig eksempler på at en del andre banker er mer opptatt av egen profitt enn av kundens beste, og tilbyr lån med veldig høy rente, sier banksjef Gunnar Hovland i BN Bank.
Han påpeker at kunder som slår til på slike tilbud gjerne er de som helst ikke burde få lån.
- Banker som står for denne typen atferd, og dermed sender kunder i gjeldsfella, fortjener smekk på lanken, sier Hovland.
Positiv til forbud mot ågerrenter
Hovland mener at regjeringens forslag om å gjøre disse bankene erstatningspliktige høres fornuftig ut.
- Ingen bør få låne mer enn de har en realistisk sjanse til å betale tilbake. Og ingen bør ilegges ågerrenter, sier Hovland.
BN Bank har lenge vært en stor aktør i boliglånsmarkedet og gikk for et knapt år inn i markedet for forbrukslån. Ifølge BN Bank ligger snittrenten for bankens forbrukslån på rundt 10,2 prosent, og banken avslår mellom 85 og 90 prosent av alle søknadene som kommer inn.
I dag har långiverne en plikt til å fraråde kunder å ta opp ny gjeld dersom de har dårlig økonomi. Denne frarådingsplikten skal ifølge det nye lovforslaget erstattes av en plikt til å avslå lånesøknader fra kunder med for svak betalingsevne.
Får støtte av forbrukslånsbanker
Banknykommeren Instabank er blant de raskest voksende forbrukslånsbankene i Norge. Banken ble lansert i september 2016 og hadde ved utgangen av andre kvartal allerede over 787 millioner kroner i utlån til kunder.
- Dette virker som et fornuftig forslag som Instabank støtter. Som et eksempel praktiserer vi allerede at fraråding er det samme som avslag. Etter vårt syn har det vært litt underlig at man skal fraråde med den ene hånden og yte lånet med den andre, sier banksjef Robert Berg i Instabank.
Easybank er en annen aktør i forbrukslånsmarkedet. I løpet av august nådde banken én milliard kroner i totale utlån knyttet til forbrukslån.
- Vi er positive til den oppdateringen som nå kommer av lovverket. Det har skjedd mye i bankmarkedet siden 1999, da den gamle loven ble vedtatt. Vi ser også at den nye loven kan være med å beskytte bransjen mot useriøse aktører. sier administrerende direktør Oddbjørn Berentsen i Easybank.
Fra opplysning til forklaring
Berentsen forteller at banken allerede praktiserer direkte avslag på lånesøknader fra personer som mangler tilstrekkelig betalingsevne.
- Vi gir kun lån til kunder som evner å betjene nye låneopptak, men er i dag avhengig av at kunden opplyser korrekt informasjon rundt inntekt og gjeld i søknaden. Vi ser derfor også frem mot et gjeldsregister, sier Berentsen.
Idag har bankene en opplysningsplikt som forplikter dem til å informere om blant annet nominell og effektiv rente og andre viktige egenskaper ved låneproduktet. Slik Easybank forstår den nye loven vil dette bli omgjort til en forklaringsplikt der banken må forsikre seg om at kunden forstår den låneavtalen som signeres og alle kostnader og risiko forbundet med lånet.
- Vi er tydelige på dette allerede idag, men her må vi også se nærmere på hvordan vi bør tilpasse våre prosedyrer for å sørge for at vi er i tråd med den nye loven når den kommer, sier Berentsen
Advarer mot låneheiene
Banksjef Gunnar Hovland i BN Bank råder folk til styre unna banker som krever for høye renter på forbrukslån.
- Når akutte og gjerne uforutsette situasjoner oppstår, eller man ønsker å rydde opp i gammel kredittkortgjeld kan forbrukslån med god rente og en nedbetalingsplan, være en bra løsning. For oss er det viktig å fremstå som et fornuftig alternativ til lånehaiene, som det dessverre finnes altfor mange av, sier Hovland.
Han viser til at med renter på mellom 20 og 25 prosent, som flere aktører i forbrukslånsmarkedet opererer med, blir de årlige renteutgiftene på mellom 100.000 og 125.000 kroner, om man låner en halv million kroner.
- Man skal ha veldig god økonomi for å kunne betjene et slikt lån, i tillegg til annen gjeld. Dessverre har ikke de fleste som låner til slike betingelser god økonomi. Da er det alt annet enn godt bankhåndverk å tilby og innvilge slike lån, sier Hovland.(Vilkår)
