Bioteknologiselskapet Bergenbio, har hatt en turbulent utvikling på børs. Aksjen gjorde et kraftig byks i fjor vår etter nyheter om at en av deres medisiner skulle utprøves i en britisk studie, og steg til sammen 30 prosent gjennom fjoråret.
For storaksjonær i bioteknologiselskapet Trond Mohn (79), bidro dette først til svært gode resultater. I 2022 snudde det imidlertid fullstendig for selskapet, som driver med utvikling av medisiner og teknologi til bruk i kreftbehandling og koronabehandling.
Så langt i år har aksjen vært gjennom en nærmest sammenhengende nedtur. Og etter at meglerhuset DNB Markets nedjusterte kursmålet fra 22 til ni kroner og gikk fra en kjøp til hold-anbefaling mandag morgen, raser aksjen videre på børs.
Mohn skriver i en tekstmelding til DN at han fortsatt har god tro på selskapet og viser til de 100.000 aksjene han kjøpte i selskapet forrige uke.
– I et usikkert marked blir selskaper som kun har fremtidige inntekter hardt straffet, legger Mohn til.
Ved åpning falt aksjen hele ti prosent, og hittil i år er Bergenbio-aksjen ned over 60 prosent. Fallet tilsier at Mohn og hans selskap Meteva har et tapt over en kvart milliard på aksjene sine det siste året. Bergenbio har en markedsverdi på rundt 730 millioner kroner.
Papirtap på 24 millioner
Til tross for rasende kurs kjøpte storaksjonær Mohn og hans selskap ytterligere 100.000 aksjer til kurs 10,19 kroner onsdag forrige uke. Etter kjøpet eide Mohn 24,1 millioner Bergenbio-aksjer.
Raset i Bergenbio-aksjen mandag morgen tilsvarer et verdipapirtap på omkring 24 millioner kroner for Mohn. Og det bare i løpet av 17 snaue minutter.
Da Bergenbio la frem sin kvartalsrapport for andre kvartal 2022, viste den at selskapet hadde et driftsresultat på minus 88 millioner kroner. I tilsvarende kvartal i fjor lå driftsresultatet på minus 92 millioner kroner.
Før sommeren i år ble det også klart at Bergenbio gjennomførte en strategiendring som medfører at de avslutter to av sine studier. Videre er det forskning på teknologien innenfor lungekreft og korona-sykdom som vil være i fokus.
– For det første ser vi ikke noe verdi i korona-løpet. De er for sent på ballen, det er stor konkurranse og vi tror ikke på et stort marked for dette fremover. Når det gjelder lungekreftssatsningen, så mener vi denne kan bli interessant på lang sikt. Men på kort sikt, så ser vi ingen store «triggere», sier DNB-analytiker Geir Hiller Holom til DN.
Han peker også på at selskapet har uttalt at de ikke vil prioritere å dele dataen fra de to avsluttede studiene med markedet.
– Jeg sier ikke at dette er ensbetydende med at dataen er dårlig, men hadde det vært gode data ville det vært veldig nyttig informasjon for markedet. Mens dårlig data ville vært veldig negative nyheter for hele teknologien. Så det er litt bekymringsfullt at selskapet velger å ikke prioritere å få ut denne informasjonen, sier Holom.
– Vil møte utfordringer
Til tross for at selskapet har redusert satsingen til to hovedløp, tror ikke Holom at selskapets kostnader vil komme vesentlig ned.
– Vi venter at Bergenbio må hente kapital i løpet av de neste 12 månedene, og tror vi dessverre de vil møte utfordringer nå som markedet er et helt annet. Kombinert med at vi ikke ser noen triggere på kort sikt, så er ikke dette en aksje vi per nå anbefaler våre kunder å kjøpe, sier han.
Selskapet hadde en kontantbeholdning ved utgangen av andre kvartal på 292 millioner kroner, fra 368 millioner kroner ved utgangen av forrige kvartal.
I års skal selskapet sarte en studie innenfor lungekreft som er en fase 1b/2a-studie, som i all hovedtak går på testing og forskning på sikkerheten av teknologien, og det ventes at resultatene fra denne studien kommer andre halvår av 2023.
– Hvor viktig blir det at disse resultatene er gode?
– Det blir veldig viktig. De har jo bevist at teknologien har effekt på mennesker før, men det er fortsatt behov for mer kliniske data og statistisk evidens for effekt, sier Holom og legger til:
– Siden de to studiene som ble lagt ned skulle gi oss mer svar rundt effekt, er vi veldig nysgjerrig på disse dataene da de etter vår mening er viktige for å få overbevist markedet om at årsaken til at de to andre studiene ble lagt ned, var på grunn av strategiske veivalg og ikke på grunn av spørsmål rundt manglende effekt med teknologien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.