Over 400.000 nordmenn har investert i kryptovaluta, ifølge norske skattemyndigheter. Didrik Arnesen er en av dem. 25-åringen fra Fredrikstad hørte først om bitcoin i 2017, men var i lang tid skeptisk til kryptovaluta.
– Da jeg først leste om det, trodde jeg det var noe kriminelle brukte eller at det var en type pyramidespill, sier han lattermildt.
Arnesen klarte ikke å legge kryptovaluta bak seg. Det tok to år fra Arnesen hørte om bitcoin til han gjorde sine første investeringer.
– Jeg var student og levde på stramt budsjett. Jeg brukte enormt mye tid på å sette meg inn i hva det var og hvordan det fungerte. Jo mer jeg leste, desto mer ble jeg overbevist om at bitcoin var fremtiden, sier han.
Som 20 år gammel økonomistudent begynte han å investere i bitcoin likevel. På stramt studentbudsjett sparte han det han kunne, og dersom det var en liten dupp i bitcoin-markedet, satte han inn ekstra penger.
– Det handler om å få pengene til å gå av selv. Sparing skal være lett, og der mener jeg bitcoin er løsningen, sier han.
Har falt 50 prosent
I takt med den amerikanske sentralbankens renteøkninger og varslede innstramninger, har aksjemarkedene falt stort sett verden over. I kryptomarkedet står det enda verre til. En bitcoin koster fredag ettermiddag rett i underkant av 21.000 dollar, tilsvarende om lag 213.000 kroner, etter et fall på over 50 prosent hittil i år. På det verste falt prisen til 17.600 dollar tidligere i juni.
Kryptovaluta reguleres ikke av noen myndighet, hverken i Norge eller resten av verden. Ingen sitter med oversikt over antall investorer eller transaksjonene som gjøres, men mange nordmenn har tapt penger i fallet som har vært siden november i fjor. Kryptovaluta har vært populært blant yngre, og bitcoin er den største kryptovalutaen.
Arnesen er hemmelighetsfull når det gjelder hvor mye bitcoin han sitter på, og hvor stor gevinst han har hentet over årene. I fjor bestemte han seg for å ta ut deler av gevinsten og kjøpe drømmebilen. En splitter ny Lamborghini, til en pris på rundt 2,5 millioner kroner.
– Det har vært et mål og en drøm å kjøpe bilen. Jeg tror det er viktig å ha noe å strekke seg etter. Og så skjønner jeg at mange tenker «hvilken økonomisk sans kan denne fyren ha» når han i en alder av 25 kjøper en så dyr bil. Det er ikke en fornuftig investering, men alt handler ikke om økonomi. Dette er mer en investering i livsglede, sier Arnesen.
– Alt stupte
I november i fjor toppet bitcoin-prisen seg på 69.000 dollar, og verdiene til Arnesen økte parallelt frem til dette. Siden har verdens viktigste og største kryptovaluta vært i fritt fall.
– Alt stupte. Jeg så at alt ble halvert på få dager. Samtidig ble man pepret av overskrifter og meldinger om at bitcoin dør ut. Jeg fikk helt «pakkeren» og gikk i kjelleren, sier Arnesen.
I tiden etterpå fikk Arnesen god støtte av familie og samboer. Mens mange han visste om, valgte å selge seg ut når verdiene raste, sitter han fortsatt stødig i båten, men legger ikke skjul på at fallet ga inntrykk og at han i dag er takknemlig for å ha en trygg fulltidsjobb med fast inntekt.
– I forkant tenkte jeg at bitcoin var uovervinnelig. At toget skal rulle videre forbi månen, som man sier. Jeg lærte mye av nedturen og spesielt verdien av å ta ut gevinst. Men er veldig glad for at jeg har holdt hodet kaldt og ikke solgt meg ut som mange andre gjorde, sier Arnesen.
Risikofylt
Førsteamanuensis Carstein Bienz ved NHH i Bergen er ikke overbevist om at bitcoin er trygt.
– Vi ser bitcoin har sin variant av 2008-krisen akkurat nå. Det kan være krevende å investere i krypto, men dersom man har god forståelse for risikoen og systemet, kan man bruke det. Jeg ser ikke på krypto som et spareløsning. Det er ingen reguleringer og høy risiko, og ulike typer risiko, sier Bienz.
Han legger vekt på tre punkter:
- Det første er at kryptovaluta svinger kraftig i verdi.
- Det andre er at kryptovaluta ikke reguleres. Det er ingen sikkerhet dersom pengene blir stjålet, og det er ingen tilsyn som har oversikt eller mulighet til å filtrere ut dårlige operatører.
- Det tredje og siste punktet er miljøaspektet, hvor Bienz sier det trengs mye energi for å drifte krypto.
Bienz legger ikke skjul på at han ikke har mye tillit til kryptovaluta nå.
– Det er ville vesten og ingen reguleringer eller garantier. Det er heller ikke klart for meg hva vi trenger krypto til. Og dersom man skulle regulert det, er det ikke klart hvem eller hvordan det skal gjøres, og så har jeg en følelse av at de som investerer i krypto, ikke vil at det skal reguleres, avslutter Bienz.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.