Selskapet Kryptovault hadde store planer.
Med en ordrebok på én milliard kroner og utbyggingsplaner for nye store datasentre var selskapet klart til å suge ut gevinst av det elleville markedet for kryptovaluta.
Slik gikk det aldri. Kryptovault, som hadde planer om å nå 100 ansatte i løpet av 2019, har gått fra 42 til 20 ansatte. Den japanske kunden som sto for nær sagt hele omsetningen har kastet inn håndkleet.
Vi hadde ring – nå er den borte
– Utviklingen har ikke gått akkurat som vi hadde håpet, sier Kryptovaults talsmann Gjermund Hagesæter.
Han bekrefter at den asiatiske storkunden har trukket seg ut. Tidligere har E24 skrevet at kunden er det børsnoterte japanske internett og finansforetaket GMO Internet Group. Hagesæter vil fremdeles ikke bekrefte eller avkrefte dette.
En kunngjøring i Brønnøysundregistrene fra helgen viser imidlertid at GMOs datterselskap GMO-Z.com Norway har varslet oppløsning. GMOs ferske rapport for fjerde kvartal understøtter at selskapet har trukket seg ut av Norge.
I presentasjonsmaterialet selskapet la frem i forbindelse med første kvartal, var det tegnet en gul ring rundt Norge med påskriften «launched cryptocurrency mining business). I det nye presentasjonsmaterialet for fjerde kvartal har Norge mistet ringen sin.
Skrev ned krypto med 1,1 mrd.
I et varsel like etter jul i fjor skriver GMO at det har bokført et ekstraordinært tap knyttet til restrukturering av kryptovalutavirksomheten.
GMO har tatt nedskrivninger på 14 milliarder yen, tilsvarende 1,1 milliarder kroner, på utvinning av kryptovalutaene bitcoin og bitcoin cash. Store deler av den virksomheten var lagt til Norge.
«Lønnsomheten av GMO Internet Groups miningvirksomhet falt som følge av at prisene på kryptovaluta falt og at vår utvinningsandel ikke økte så mye som ventet på grunn av økningen i globale hash rates, som oversteg våre forventninger», skriver selskapet.
Den feilslåtte satsingen på kryptovaluta har vært så massiv at selskapet under resultatpresentasjonen tilbød sine aksjonærer to versjoner av selskapets bunnlinje: én hvor kryptovalutavirksomheten er inkludert (det ekte regnskapet) og én uten.
- GMOs nettoresultat 2018: underskudd på 1,6 milliarder kroner.
- Nettoresultat ekskludert kryptovaluta: Overskudd på 650 millioner kroner.
Skylder på Norge
Gjermund Hagesæter i Kryptovault sier at regjeringens forslag om å høyne elavgiften for datasentre som driver med utvinning av kryptovaluta er årsaken til at den japanske kunden har trukket seg ut.
– Dette har gjort veldig stor skade. Mitt inntrykk er at det har gjort skade for absolutt alle datasenteretableringer i Norge. Det var jo noe som var veldig positivt, men plutselig får man over natten et forslag om en elavgift som vil være 40 ganger høyere enn i våre naboland, sier han.
Hagesæters påstander blir bekreftet i GMOs kvartalsrapport.
«Når det gjelder kostnader knyttet til elektrisitet vil vi flytte mining-senteret til en region som vil tillate oss å sikre renere og billigere kraft», skriver selskapet.
Hagesæter forklarer at dette påvirker selskapet i stor grad og at det nå vil undersøke om det vil melde Norge inn for brudd på EØS-avtalen.
– Nå følger vi ESA-sporet for å se om dette er i strid med EØS-avtalen. Vi har advokat som jobber med dette. Hvis du skal gjøre forskjell på ulike datasentre, må det begrunnes, sier han.
Snudde om elavgift
Lederen i Stortingets finanskomité, Henrik Asheim, var med på å sende inn forslaget i høstens budsjettavtale som vil gi datasenterbedrifter som utvinner kryptovaluta full elavgift. Regelen er foreslått innført fra 1. mars, men kan skyves på dersom departementet ønsker det.
– Jeg forstår at dette skaper noe uro hos enkelte aktører, men Norge er et svært konkurransedyktig land for å drive datasentre. Vi har veldig stabil kraftleveranse og vi har subsidiert strøm for datasentre og energiintensiv industri. Skal du bruke den forutsigbare kraften i Norge for å utvinne kryptovaluta må du betale normal elavgift, sier Asheim.
I fjor høst sa imidlertid Asheim at det ville være en dårlig idé å endre i bestemmelsene for elavgift og at det bare ville åpne en ny sekk med problemer.
– Hva fikk deg til å snu?
– Det var omfanget av hvor mye strøm vi bruker på dette som kunne vært brukt på andre og mer samfunnsnyttige ting, sier han.
Festen er ikke over, det er billige lån igjen. Fersk podkast fra Finansredaksjonen:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
