Gjelsten holding satt igjen med 551 millioner på bunnlinjen i fjor av en omsetning på vel 2,8 milliarder. Det betyr en resultatmargin på nesten 20 prosent.
Gjelsten har de siste årene bygget en lukrativ portefølje innen eiendom, industri og handel. Eiendomsselskapene Fabritius og Profier bidrar til å løfte lønnsomheten i likhet med miljøavfallselskapet Noah med base på Langøya utenfor Holmestrand.
– Det er ingen tvil om at jeg er fornøyd. Inntjeningen er på et stabilt bra nivå, sier Bjørn Rune Gjelsten som i sin tid bygget formue sammen med Kjell Inge Røkke før de skilte lag.
Også kjedene Sport 1 og Kid der Gjelsten er største aksjonær fortsatte veksten i fjor.
Berget entreprenør
Nå har Gjelsten gått inn i to nye selskaper; Enterprenørvirksomheten A Bygg Gruppen og isoporprodusenten Bewi Synbra Group.
Gjelsten-selskapet Fabritius er nå blitt eneeier i A Bygg Gruppen gjennom en ren redningsoperasjon med 50–100 millioner i aksjekapital. Overtagelsen sikret ferdigstilling av et større lagerbygg i Moss der Fabritius skal leie ut til Euorpris' nye hovedlager.
– Entreprenøren var i økonomiske problemer, og vi tok over gjennom en refinansiering. Det er alltid krevende. Hensikten var å oppfylle avtalen med leietager. Selskapet har levert flere bygg til oss tidligere, og vi har stor tillit til deres fagfolk, sier Gjelsten.
Den tidligere sjefen ved Rygge sivile lufthavn, Pål Frithjof Tandberg, var akkurat tilsatt som ny toppsjef og var allerede på vei ut da Gjelsten kom inn.
– Han snudde nesten i døren og sluttet etter eget ønske da vi kom inn. Han gjorde likevel en god jobb for selskapet.
Hoppet på isoporboble
I løpet av våren har også Gjelsten Holding gått inn i Bewi Synbra Group med rundt 165 millioner kroner i en rettet emisjon. Den friske kapitalen gjorde det mulig med oppkjøp av det nederlandske selskapet Synbra.
Målet er at det nyfusjonerte isoporselskapet med 1100 ansatte skal gå på Stockholm-børsen i løpet av neste år.
– Så her benytter du en gammel strategi med børsnotering?
– Ja, dette er et veldig spennende selskap der det jobbes systematisk med å ta ut synergier mellom de 24 fabrikkene i flere europeiske land.
Råvaren produseres på fabrikker i Finland og Nederland, mens ferdigproduktet celleplast (EPS) med høy andel luft produseres nærmere sluttmarkedet for å unngå transportkostnader.
Etter emisjonen får Gjelsten holding en eierandel på 21 prosent. Frøya invest, med familien Bekken på eiersiden, er største eier i den nye isoporgiganten med 52 prosent av aksjene.
Kreftvaksine på børs
Også i legemiddelfirmaet Ultimovacs, som jobber med å utvikle en kreftvaksine, kan det bli en børsnotering allerede inneværende år.
– Markedet ser bra ut, og det jobbes nå med rådgivere for en mulig børsnotering. Selv om det er robuste aksjonærer, tror jeg at det kan være riktig for selskapet. Studiene av vaksinen er kommet langt i USA.
Omstridt avfallshåndtering
Også avfallsselskapet Noah er inne i en spennende fase.
Tiden for deponiet på Langøya i Vestfold begynner å renne ut, og nå jobbes med nytt deponi i Kjørholtgruvene i Brevik. Prosjektet har ført til stor lokal motstand i Brevik. Derfor har selskapet endret på planen og har fremmet et nytt forslag for å skjerme lokalmiljøet.
– Vi står midt oppe i en veldig krevende myndighetsprosess, sier Gjelsten.
Planen går ut på behandlingen av avfallet forblir på Langøya der det skal investeres i et oppgradert prosessering sanlegg. Restproduktet skal fraktes til Brevik sjøveien og fraktes inn i gruvene gjennom en ny tilkomst på baksiden.
– Det finnes i dag ingen andre alternativ for å sikre behandling av uorganisk avfall etter 2022. Blant våre 240 industrikunder og 15 forbrenningsanlegg som leverer avfall, er det mange som enten ikke har noen løsning på problemet eller som har en dårlig økonomisk og miljømessig løsning. De representerer titusenvis av arbeidsplasser, sier Gjelsten.
Ifølge Noah-eieren vil den skisserte løsningen minske miljørisikoen ved at sluttproduktet er tørt og mer stabilt, samt at det nærmer seg faren med normalt avfall.
– For oss er løsningen negativt for lønnsomheten, men det er en kostnad vi er villig til å ta. For lokalbefolkningen er dette en mye bedre løsning.
Kamp innen sport
Gjelsten har i mer enn ti år vært største eier i Sport 1-kjeden. I likhet med flere andre i sportsbransjen, har også Sport 1 slitt med svak lønnsomhet. Pilene peker i riktig retning med en bunnlinje på 54 millioner i fjor.
– Sport 1 er blitt videreutviklet år for år, og vi har nå rundet 200 butikker. Det viktigste er at medlemmene der ute tjener penger. Det er et krevende marked med overetablering, sier Gjelsten som har innlemmet Anton Sport for å få volumfordeler. (Vilkår)
