I mars i fjor skrev DN om konsulentselskapet Blockchangers som ble annonseblokkert av Facebook fordi selskapet leverte tjenester innen blokkjedeteknologi.
Et år senere har en rekke store og globale selskaper kastet seg på blokkjedebølgen. Blant annet undersøker selskaper som DNB, Google og Amazon mulighetene innen teknologien. Selv har Facebook ansatt et blokkjedeteam på 60 personer.
Men Blockchangers er fortsatt annonseblokkert.
– Vi har brukt mye tid på å komme igjennom de greiene der, men vi klarer det ikke, sier Jon Ramvi, gründer og sjef i Blockchangers.
Opplever en lukket dør
– Jeg trodde det kom til å endre seg, for i fjor var blokkjeder ganske nytt. De påstår de har gjort endringene, men vi kommer aldri gjennom deres nett og det synes jeg er rart. Når kundene våre er Obos, Statkraft og DNB, og vi leverer konsulenttimer til dem, så går vi ut ifra at vi ikke er de svindlerne de leter etter, sier Ramvi.
I Facebooks retningslinjer står det at annonser ikke må promotere finansprodukter som assosieres med for eksempel kryptovaluta eller binære opsjoner. Ramvi har forsøkt å forklare at de hverken driver med det ene eller det andre, men opplever å møte en lukket dør.
Ifølge Facebook ble retningslinjene oppdatert i 2018 for å tillate annonser som promoterer kryptovaluta og relatert innhold fra forhåndsgodkjente annonsører. Blockchain er på nåværende tidspunkt ansett som et «relatert produkt».
DN har fått se en rekke av annonsene Blockchangers har forsøkt å betale annonseplass for: «En banebrytende løsning med Obos», «Oslo Blockchain Day i april», «åtte siders portrettintervju i tidsskriftet Kapital».
Ingen er godkjent.
Selskapet har mottatt en rekke avslag gjennom automatiserte svar fra Facebook. Etter flere klagerunder kom selskapet omsider frem til en ansatt, og fikk følgende svar:
«Våre nåværende retningslinjer er å blokkere annonsere fra alle kryptorelaterte tjenester, inkludert blokkjeder. Jeg anbefaler å lese denne bloggposten for innsikt i Facebooks begrunnelse for etableringen av disse retningslinjene», skriver den ansatte.
Annonsører som ønsker å annonsere for kryptovalutaprodukter og -tjenester, må sende en søknad om dette. I søknaden skal eventuelle lisenser, hvorvidt man er notert på børs og annen relevant informasjon inkluderes. Dette er for å hjelpe Facebook å vurdere om søkeren er kvalifisert.
Vurderer å melde til Konkurransetilsynet
– Jeg visste ikke at Facebook hadde så mye makt over annonsering. Når vi poster noe går det ikke ut til de som følger oss engang, sier Ramvi, som mistenker at Facebook begrenser rekkevidden på innleggene deres.
– Selv med 1700 følgere får vi bare to «likes», og det er faren min og moren min, sier han.
Nå vurderer Ramvi og Blockchangers å melde Facebook inn til Konkurransetilsynet.
Bloomberg og New York Times har nemlig rapportert om at Facebook i all hemmelighet utvikler en kryptovaluta for globale betalinger gjennom meldingstjenesten Whatsapp.
Ettersom Blockchangers også gir råd til kunder som utvikler løsninger med kryptovaluta, mener Ramvi at Facebooks blokkering kan være i strid med konkurransereglene.
– Vi har tatt kontakt med Konkurransetilsynet som har informert oss om at det er to måter å gå frem på. Enten kan vi gå til sak selv eller så tar Konkurransetilsynet saken. For oss er det sistnevnte som er aktuelt.
– Hvis Konkurransetilsynet vil ta saken, takker dere da ja?
– Da må vi snakke med våre advokater. Det er jo et spørsmål om hva det koster og om hva konsekvensene er, sier Ramvi.
Slo IBM og EY i anbudskamp med staten
I slutten av april skal Blockchangers avholde en av Nord-Europas største blokkjedekonferanser, Oslo Blockchain Day, for fjerde gang. I fjor var aktører som Storebrand, DNB, PwC og Oracle til stede. Ramvi merker interessen for blokkjedeteknologi har falt en del.
– For et år siden brukte jeg ikke et sekund på innsalg. Bedriftene ringte oss. Nå bruker vi ganske mye tid på innsalg og det er likevel vanskelig å få nok salg, sier han.
Likevel har Blockchangers nylig vunnet en rammeavtale med Brønnøysundregistrene i konkurranse med gigantene IBM og EY. Kontrakten innebærer konsulentbistand for å undersøke hvilke muligheter blokkjeder kan gi for å forenkle deler av norsk offentlig sektor.
– I Norge har vi ting på stell. Vi har relativt god kontroll, men det er sentralisert og det koster masse penger å lage nye registre og å forvalte dem. Potensialet som ligger i blokkjeder er ganske forlokkende med tanke på at vi kan legge mer og mer distribuert ut og vi kan få et annet samhold med næringslivet, sier programleder for innovasjon og seniorrådgiver i Brønnøysundregistrenes direktørstab, Andreas Hemnes.
Ni personer på et loft
Han viser til Brønnøysundregisterets distribusjonsavtaler for å sende ut data som er sentralisert, og sier det er hull i hodet.
– Hvorfor skal vi få masse penger for dette når vi kan legge det ut distribuert? Vi kan få næringslivet til å gjøre jobben selv, så kan vi gjøre det vi skal – drive myndighetsutøvelse, sier Hamnes.
Ramvi i Blockchangers virker overrasket over å ha vunnet anbudsrunden over både EY og IBM.
– IBM er jo det naturlig blokkjedeselskapet. De har utviklet sin egen blokkjede og har vært kongen på haugen i 80 år. Så kommer vi inn i runde med dem, og norsk stat sitter så og sier: «skal vi ha IBM? Nei, de leverer ikke godt nok på våre premisser. EY? Nei. Men disse ni personene på loftet på Youngstorget er riktig for oss», sier Ramvi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.