Det er en grytidlig tirsdag morgen. 12. juni 2018. Aleksander Leonard Larsen (32) sitter på flyet til Vietnam. Der har han aldri vært før. Han har aldri vært i Asia i det hele tatt.

Det er ikke lenge siden han sa opp jobben i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

32-åringen har tatt sitt livs største, noen vil kanskje si rareste, beslutning. Han skal utvikle en spillplattform for kryptokjæledyr og virtuelle land. Kjæresten er igjen i Norge.

– Det er ingen som gjør den forandringen. Det å jobbe i staten er sikkert som banken. Jeg begynte å bli litt over 30 år, og før vi får noen unger og sånt, må vi ut på noen eventyr, sier Larsen når DN møter ham hjemme i Norge.

På landslaget i dataspill

I 2011 droppet Larsen ut av BI. Han begynte i DSS og steg i gradene. Ble mellomleder. Samtidig hadde han helt andre interesser. Larsen var lidenskapelig opptatt av videospill og har vært på landslaget i de populære spillene Warcraft 3, Dota og Dota2. Det sier kanskje ikke så mye, men smak litt på dette:

Den største Dota2-turneringen i 2018 hadde premiepenger på totalt 25,5 millioner dollar. Finalen ble sett av nesten 15 millioner personer gjennom strømmetjenester, inkludert Amazon-eide Twitch.

– Jeg var samtidig veldig fascinert av blokkjeder, men klarte aldri å se hvordan det kunne brukes på en god måte, sier han.

Så kom han over noe som heter «unike tokens» og spillet CryptoKitties. DN har tidligere skrevet om dette globale, meget populære spillet, der norske Eirik Ulversøy er verdens største spiller med over 100.000 kryptokatter. Aleksander Larsen likte spillet, og fikk til og med en katt navngitt etter seg, men han hadde i likhet med en del andre lyst til å gjøre mer ut av spillet enn grunnleggerne ville.

Etter hvert kom han i tett kontakt med andre spillere, åtte vietnamesere og én amerikaner.

– Vi pratet sammen i flere måneder. De hadde laget et spill og jeg innså at de var kjempeflinke. Jeg fikk tilbud om å bli med der etter at de hadde solgt karakterer for 400.000 dollar på ti uker, sier Larsen.

Han pakket bagen og satte seg på flyet til Ho Chi Minh-byen. Nå er han driftsdirektør og medeier i Axie Infinity.

Dette dyret ble solgt for 160.000

Axie Infinity er kort fortalt en spillplattform bygget på blokkjedeteknologi hvor en kan kjøpe og selge kryptokjæledyr (axies) og virtuelle land. Det er ikke mer enn 1600 brukere på plattformen, men engasjementet er skyhøyt. Og ikke minst kjøpeviljen.

Dette er Venom. Den ble solgt for 160.000 kroner. Den har et spesielt bitt og en spesiell rygg som øker verdien.
Dette er Venom. Den ble solgt for 160.000 kroner. Den har et spesielt bitt og en spesiell rygg som øker verdien. (Foto: Skjermdump fra axieinfinity.com)

– Den dyreste «axien» ble solgt for 115 ether, som er rundt 18.700 dollar, sier Larsen.

Det vil si rundt 160.000 kroner.

  • Etter omtrent et år i drift har Axie Infinity solgt kryptokjæledyr og virtuelle land for totalt 900.000 dollar (7,6 millioner kroner).
  • Selskapet har fått et konvertibelt lån på 100.000 dollar fra en investor i Silicon Valley.
  • Forrige måned ble det omsatt kryptokjæledyr på plattformen for 1,3 millioner kroner. Selskapet tar et gebyr på 4,25 prosent per transaksjon hvilket betyr at selskapet dro inn 55.000 kroner forrige måned i gebyrer.
  • På plattformen kan man pare to kjæledyr hvis man har nok penger og poeng. Man kan kjøpe land og kryptokjæledyrene kan slåss mot hverandre. Du kan også kjøpe skattekister som koster flere hundre dollar.

– Det er jo helt uhørt at en får denne typen engasjement. Den eneste måten man klarer å få sånt engasjement på med så få spillere er fordi man har laget verdi av egentlig ingenting. Folk får en emosjonell tilknytning til karakterene som er så sterk, sier Larsen, som viser DN en video av en av spillerne som tatoverer et kjæledyr på ryggen til en egenprodusert raplåt.

– De skal ikke trenge å vite at det er kryptovaluta

– De som tenker at det bare er spekulasjon i krypto må åpne øynene sine litt, tror jeg. Det kommer virkelig produkter nå, sier Larsen.

Å betale tusenvis av kroner for figurer og land på et spill som er bygget på blokkjedeteknologi og kryptovaluta høres kanskje sprøtt ut for mange. Men i realiteten er det ikke så mye annerledes enn å betale for å avansere i spill som Farmville, Candy Crush og Pokémon Go. Selv statsminister Erna Solberg har vært en ivrig spiller av de to sistnevnte.

Selv om spillet er bygget på blokkjeder, vil Larsen og Axie at det skal fremstå «vanlig».

– De skal ikke trenge å vite at det er kryptovaluta. Du skal kunne signere med en vanlig epostadresse og kjøpe karakteren for vanlige penger. Da klarer man å bli kvitt de latterlige hindringene med at du må overføre krypto fra en børs til en annen, ha en privat nøkkel og alt det der, sier han.

Her slåss tre kryptokjæledyr mot tre andre kryptokjæledyr.
Her slåss tre kryptokjæledyr mot tre andre kryptokjæledyr. (Foto: Skjermdump fra axieinfinity.com)

I spill utgitt av tradisjonelle spillselskaper får du sjelden ta med deg verdier ut dersom du har betalt for noe i spillet. Det skal være mulig i Axie Infinity. Du skal også kunne overføre kjæledyrene dine til andre spill. Det blir et slags digitalt eierskap.

– Jeg pleier å sammenligne det med fotballkort eller kunst. Hvorfor skal man ikke ha sine egne eierandeler digitalt også, sier Larsen.

Norsk lønn

Larsen sier at samboeren ikke er begeistret for at han har tatt på seg hettegenser når han møter DN. Akkurat nå bygger de to et hus ved Movatn i Oslo. Larsen er ti uker i Asia og fem uker hjemme i Norge.

– Hva sier resten av familien om jobben?

– De begynner å bli litt lei av at jeg prøver å evangelisere blokkjedeteknologi hver gang vi snakker.

– Kan du leve av det?

– Ja, jeg tjener norsk lønn. Ellers hadde det vært helt uaktuelt, sier han.

– Så det er ikke av idealistiske grunner du driver med dette?

– Nei, nei, nei, det kan jeg si med en gang. Det har jo økonomiske implikasjoner hvis det lykkes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.