– Alle døtre leverer godt. Det gjør også selskapene vi eier sammen med de andre Sparebank 1-bankene. Det fyres på alle sylindre, sier finansdirektør Geir-Egil Bolstad i Sparebank 1 Østlandet om halvårsresultatet. Med «døtre» menes datterselskapene banken har innen regnskap, eiendom og leasing.

Bolstad peker på kartet i resultatpresentasjonen. Han mener bankens tilstedeværelse i Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland er hovedforklaringen på det gode resultatet.

– Det er et område som akkurat nå har landets høyeste veksttakt. Øvre Romerike har lenge vært norgesmester i befolkningsvekst. Nå fremstår regionen også som en norgesmester i å skape nye arbeidsplasser. Det er et bra sted å være, sier Bolstad.

Kraftig utlånsvekst

Banken har hatt en utlånsvekst på over ni prosent til personmarkedet de siste 12 måneder, litt over syv prosent i bedriftsmarkedet. Til sammenligning er den gjennomsnittlige gjeldsveksten innenlands seks prosent, ifølge SSB.

Bolstad ser ingen grunn til at veksten skal bremse.

– Vi har en veldig god kapitalsituasjon. og vi ønsker å vokse, sier han.

Holder igjen – men kan gi mer til studentene

Sparebank 1 Østlandet har virksomhet i den regionen som har hatt det sterkeste boligmarkedet de siste årene. Så sterk har boligprisveksten vært at regjeringen strammet inn på bankenes mulighet til å gi lån, gjennom den såkalte boliglånsforskriften.

– Hvor sterk utlånsvekst hadde dere hatt uten boliglånsforskriften?

– Den samme. I andre kvartal brukte vi under halvparten av utlånskvoten vi kan bruke på kunder som ikke oppfyller kriteriene i boliglånsforskriften. Vi er glad i boliglånsforskriften. Den er sunn og har noe for seg. Det sikrer god kvalitet i porteføljen, sier Bolstad.

– Og dermed svært lave tap, legger han til.

Bankene kan avvike fra forskriften i åtte prosent av lånene i Oslo hvert kvartal, og i ti prosent i resten av landet. Sparebank 1 Østlandet brukte under halvparten av kvoten i andre kvartal.

– Det er ikke noe mål å ikke bruke den. Vi skal være der for kunder som trenger ekstra store lån. Vi ville ikke vært noe til bank hvis vi ikke stilte opp for kundene for eksempel ved samlivsbrudd eller ved kjøp av ny bolig før salg av gammel bolig.

Bolstad sier banken kan åpne pengesekken mer i høst.

– Det kan være vi bruker mer av kvoten utover høsten. Da kommer det mange studenter til Oslo, de er på jakt etter små leiligheter, samtidig som de ikke oppfyller alle krav til lån, sier han.

Vil ikke tilby forbrukslån

Til tross for ønsket om å vokse, har Sparebank 1 Østlandet ikke falt for fristelsen til å hive seg på det lukrative markedet for forbrukslån.

– Det er for stor renommé-risiko for oss. Den 175 år sparebanktradisjonen strider mot å tilby dette. Vi tar ikke den sjansen, selv om utenlandske analytikere og investorer stadig utfordrer oss på dette, sier Bolstad.

Kredittkort ser derimot Bolstad mer positivt på. I første halvår sikret selskapet Sparebank 1 Kredittkort, som Sparebank 1 Østlandet eier sammen med de andre bankene i gruppen, en resultatandel på 86 millioner kroner.

– I en moderne husholdning i dag har kredittkort en fornuftig funksjon. Når det gjelder forbrukslån, så overlater vi det til andre banker, sier Bolstad.

En gevinst på oppgjøret rundt Vipps ga 60 millioner kroner i resultatforbedring i andre kvartal.

Svakere fra Gruppen

Sparebank 1-gruppen la også frem halvårsresultat tirsdag. Her ligger skade- og livsforsikringsselskapene og Odinfondene. Gruppen fikk et resultat 773 millioner kroner, 131 millioner lavere enn samme periode i fjor.

– Resultatet er preget av en hard vinter med store forsikringsutbetalinger og svake finansresultater i første kvartal, sier Turid Grotmoll, administrerende direktør i Sparebank 1-gruppen i en kommentar.

Sparebank 1-gruppen og DNB inngikk i juni en intensjonsavtale om å slå sammen sine skadeforsikringsvirksomheter. Fusjonen skal etter planen gjennomføres 1. januar 2019, forutsatt godkjennelse fra myndighetene.

Odin Forvaltning fikk et resultat før skatt på 56 millioner kroner i halvåret, om lag det samme som i fjor. Forvaltningskapitalen i fondsselskapet var 4,1 milliarder kroner høyere enn for ett år siden og dette bidro til en økning i inntektene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.