De siste ukene har det dukket opp en serie ekstreme utslag i mindre børsnoterte selskaper, særlig i USA. Blant dem er Fangdd Network Group, et relativt lite kinesisk eiendomsselskap, som plutselig fikk mangedoblet verdien til fire milliarder dollar, uten noen nyheter eller annen forklaring enn av navnet minner litt om «Faangs», en forkortelse for Facebook, Apple og andre teknologigiganter, skriver Bloomberg.

Flere eksperter peker på en bølge av småinvestorer, som har strømmet til børsene etter koronakrisens utbrudd.

– Kjøpsinteressen kom så fort

– Det er et faremoment i at småinvestorer er blitt opplært til å forvente at når det kommer børskrakk og kriser, det er da man skal kjøpe. Problemet denne gangen er at kjøpsinteressen kom så fort, sier Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank.

Han påpeker at børsbunnen kom allerede 23. mars, og at man i realiteten har hatt stigning siden.

– Mange tok sjansen, og samtidig har myndighetene stilt opp med et sikkerhetsnett, sier Lie.

Den erfarne aksjeplukkeren Ketil Skorstad uttalte nylig at pandemien har ført til en endring i hvordan folk investerer i aksjer.

– Jeg har en følelse av at det er mange små investorer som sitter og handler aksjer nå som om de var på et kasino. Dette har kanskje sammenheng med at de ble hjemmeværende under korona og all «sports betting» forsvant. De investerer ikke, de gambler. Det kan ikke gå bra, så det skal tapes uhorvelig mye penger. Dessverre, sa han.

Robinhood i aksjon

I USA handler svært mange småinvestorer nå gjennom Robinhood-appen, som gir gebyrfri handel. De er mange, og de går ofte i flokk. For eksempel økte antall Robinhood-brukere med aksjer i krisepregede Hertz nylig fra 60.000 til 160.000 på en måned. Det ga ekstreme prisutslag. På tre dager steg aksjen 577 prosent, og handelen med aksjen har vært 63 ganger høyere enn vanlig.

– Det er definitivt et tegn på en boble, sier Matt Maley, sjefsmarkedsstrateg i Miller Tabak til Blooomberg.com.

Navn kan også ha bidratt til opptur for Nikola Corp, der 140.000 Robinhood-brukere nå eier aksjer, mer enn i Netflix. Nikola er fornavnet til oppfinneren Nikola Tesla.

– Aktiviteten til privatinvestorer har økt til nivåer vi ikke har sett på 20 år, sier Benn Eifert, partner i QVR Advisors til Bloomberg.

Lie mener mange som nå går inn i markedet velger aksjer som har falt veldig mye i verdi, i håp om å tjene raske penger.

– De vil investere i selskaper som kan doble seg over natten, og når det kommer veldig mange inn så øker kursen fort. Da trekkes enda flere inn, og det blir selvforsterkende. Mange investorer som driver med gambling eller lotteri ser på dette som det nye store, sier han.

Norsk småinvestorbølge

Også i Norge ser man en kraftig økning i antall privatinvestorer, og DNB melder om nesten dobbelt så mange nye aksjesparekontoer som vanlig, skriver E24.

Omsetningen på Oslo Børs har økt med nesten 70 prosent i forhold til fjoråret de siste månedene, og mange småaksjonærer ser ut til å satse på såkalte «lottoaksjer», som kan få store utslag, i begge retninger. DNs børskommentator, Thor Chr. Jensen, kalte nylig noen av dem for zombie-aksjer, fordi de burde sunket mot null, men som har fått nytt liv.

– Vi har plenty med zombie-aksjer på Oslo Børs også, selv om Robinhood-investorer neppe har bidratt til kursoppgangen her. Men det er ingen mangel på Oslo Børs heller av investorer som har gått fra kalkulatoren, skriver han.

Aksjer er blitt svært dyre i forhold til inntjeningen. S&P 500-indeksen var nylig oppe i priser som tilsvarer 24 ganger forventet inntjening det neste året. Det er nesten på nivå med dotcom-bølgen.

Lie mener oppgangen er skjør, fordi den er priset «for perfeksjon».

– Man har regnet inn mest mulig gunstig utvikling både ved at man unngår en ny smittebølge, at vekstnivået fra før krisen nås veldig kjapt, og at man i tillegg skal ha lave renter og masse pengetrykking fra myndigheten, sier han.

Oppgangen kan imidlertid få ny energi fremover, fordi mange tunge aktører i markedet har vært skeptiske og parkert store midler utenfor aksjemarkedet.

– Det kan drives ytterligere oppover hvis de små driver markedet oppover og de store, proffe ikke har råd til å sitte på sidelinjen lenger, sier han.

Høy pris – lav avkastning?

Lie sier at selv om alt skulle gå bra, og kursene blir presset videre opp, kan medaljen ha en bakside. For hvis investorene priser inn at aksjer blir mindre risikable, fordi myndighetene vil prøve å bøte på alle kriser, vil aksjene stige en stund, men siden blir avkastningen trolig lav.

Og i tidligere tilfeller der S&P har vært priset over 24 ganger inntjeningen, har det vanligste resultatet vært negativ avkastning på en-to prosent årlig det følgende tiåret, sier han.

Lie påpeker at Oslo Børs var priset til 17 ganger forventet årlig inntjening før aksjene falt på torsdag. Gjennomsnittet siden 1994 har vært på 11,5 ganger inntjeningen, så dette er også høyt.

Buen er spent høyt for utviklingen i 2021.

– Det er ventet 18 prosent fall i inntjening per aksje i år for globale aksjer, mens man venter økning på 28 prosent neste år. På Oslo Børs er det forventet fall på 40 prosent i år og 49 prosent vekst neste år, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.