En meget turbulent januar måned i aksjemarkedet er snart tilbakelagt. Både på Wall Street, i Asia, Europa og her hjemme har børsene vært preget av store svingninger, særlig den siste uken.
Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus eiendom, tror at uroen vil fortsette, men at det nå er vanskelig å si noe om hvilke aksjer som blir hardest rammet.
– Det har vært ekstremt volatilt, og særlig teknologiaksjene har hatt det tøft. Jeg synes det er veldig vanskelig å spå hvilke aksjer som vil ha best utvikling fremover fordi det er så nervøst over alt, sier Due-Andresen.
Til uken vil markedsaktørene følge særlig med på rentemøtene i den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of England. I tillegg kommer «månedens viktigste tall» i form av sysselsettingstall fra USA på fredag.
Aksjeplukkernes år
De siste par ukene har hovedindeksen på Oslo Børs svingt kraftig. Siden årets første handelsdag er Oslo Børs hittil i år ned 3,40 prosent. Til tross for store svingninger endte hovedindeksen 2,46 prosent opp forrige uke. Også de toneangivende amerikanske indeksene sluttet over to prosent opp.
Siden nyttår har stemningen på Wall Street derimot vært betydelig surere. Hittil i år er teknologiindeksen Nasdaq ned rundt 14 prosent, den brede S&P-indeksen er ned rundt åtte prosent og industritunge Dow Jones ned over fire prosent.
Due-Andresen mener det ikke er åpenbart for investorene hvordan de skal posisjonere seg om dagen.
– Jeg ser at det er flere som varsler at det blir et dårlig år i aksjemarkedet. Det kan bli aksjeplukkernes år, for det er mange aksjer som svinger mye, og da blir det på en måte ingen steder å «gjemme seg». Det kan være at man må plukke enkeltaksjer for å lykkes i aksjemarkedet fremover, sier Due-Andresen.
Sjeføkonomen tror imidlertid at en sektor skiller seg ut når det er utsikter til høyere renter.
– Typisk er det slik at hvis rentene skal opp, så gjør banker det bra, sier Due-Andresen.
Rentekurven
Due-Andresen har fulgt nøye med på hvordan differansen mellom de korte og de lange amerikanske statsrentene har utviklet seg. Nå er differansen mellom den amerikanske tiåringen og toåringen på det laveste siden november 2020.
Tiåringen blir ofte referert til som «verdens viktigste rente» fordi den både er en referanse for mange renter, men også andre finansielle størrelser, verden over. Toåringen er renten på amerikansk statsgjeld med to års løpetid, og er ansett som en «kort rente».
– At rentekurven har flatet ut, kan være et tegn på at man er bekymret for utsiktene, sier Due-Andresen.
Hun legger til at de økonomiske vekstutsiktene er gode på kort sikt, men at det er større usikkerhet hos markedsaktørene på lengre sikt.
– Utsiktene utover to år er mye mer usikre. Spørsmålet er om når man kommer ut av pandemien, om prisveksten og rentehevingene har dempet veksten videre.
Motvind i økonomien
Sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum sier at den siste tidens markedsuro er et tegn på at investorene er i villrede.
– Noen av selskaper som faller, blir plutselig attraktive i neste runde, fordi prisen per aksje blir så lav. Men vi vil også fortsette å se at veksten avtar, samtidig som inflasjonen øker. Dette gjør at risikoappetitten blir mindre. Hvor mange runder med «buy the dip» investorene vil gå med på, er usikkert, sier Jullum.
Uttrykket «buy the dip» betyr enkelt sagt å kjøpe en aksje som har falt i verdi. Målet er å være med på aksjens eventuelle opptur igjen.
Konsumprisindeksen (kpi) i USA steg syv prosent på årsbasis i desember, og har dermed en veksttakt som er den høyeste siden juni 1982. Dette har fått USAs sentralbank Federal Reserve (Fed) til å snurpe igjen pengesekken, og onsdag i forrige uke forsterket sentralbanken signalene om rentehopp og stans av statens støttekjøp – allerede i mars.
– Signalene fra dette møte var en tankevekker for dem som hadde sett for seg at sentralbanken ville komme dem til unnsetning, sier Jullum.
Grunnen til at sentralbankene nå strammer inn, er faren for at det dannes såkalte lønns- og prisspiraler. Samtidig er avtagende vekst og stigende renter, alt annet en gode nyheter for investorene og markedene. Jullum venter derfor et humpete marked resten av året.
– Vi venter at det blir et urolig år med mindre oppgang, og for enkelte sektorer kan fallet bli ganske stort. Men vi er ikke inne i noe krakk, de brede indeksene vil klare seg forholdsvis bra, og dette kommer til å gå litt i rykk og napp. Likevel er man bekymret for prisingen i deler av markedet i en situasjon hvor rentenivået skal tilbake til normalen, sier han.
Et høyere rentenivå vil tradisjonelt ramme vekstaksjene hardest, det vil si aksjer tilknyttet selskaper med mye av den forventede inntjeningen i fremtiden. Ofte er dette teknologiselskaper.
Rentemøter
Kommende uken er det duket for to nye, viktige rentemøter, både i Bank of England og i den Europeiske sentralbanken (ECB).
Jullum er ganske sikker på at det kommer en avgjørelse om renteheving fra Bank of England, men tror ECB vil videreføre den stimulerende pengepolitikken.
– Hovedgrunnen er at man ikke ser noe tegn til stigning i lønnsveksten i Europa, slik man gjør i USA, hvor lønnsveksten er opp 5,4 prosent. Generelt er det et stramt arbeidsmarked i Europa, men det som blir avgjørende for om renten eventuelt settes opp, er om man ser tegn til økt lønnsvekst, og det gjør vi ikke akkurat nå, sier sjeføkonomen.
Denne uken kommer det også nye PMI-tall, som måler forventningene til økonomisk aktivitet i bedriftene. Her ventes det at innføringen av nye koronatiltak som følge av spredningen av virusvarianten omikron, kan ha satt en demper, særlig i servicenæringen.
– Vi vil nok se en avtagende vekst. Etterspørselen er også redusert ettersom inflasjonen har dratt ned folks kjøpekraft. Likevel vil vi se at inflasjonen som drives av råvarepriser, er på vei ned. Det er fortsatt problemer med kapasitet og flaskehalser, men indikatorene for dette er på vei nedover. Dette kan tyde på at det verste presset er bak oss, sier Jullum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.