De store svingningene fortsetter i finans- og råvaremarkedene. Etter å ha vært oppe på 130 dollar forrige uke, falt oljeprisen tirsdag ettermiddag nær syv prosent til under 100 dollar fatet.
Det bidro til markant nedgang på Oslo Børs, der hovedindeksen falt 1,57 prosent. På det meste falt Børsen mer enn to prosent.
Investor Silje Landevåg fikk mer enn 100 millioner kroner da hun solgte seg ned i livsverket Get Inspired i desember 2020, og pengene har fått ben å gå på i aksje- og rentemarkedene. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet hennes markedsbaserte aksjer, fond og obligasjoner til en markedsverdi på nær 91 millioner kroner.
– Med et stigende rentemarked, har verdiselskaper historisk gjort det bedre enn vekstaksjer. Jeg har derfor justert porteføljen mer i den retningen, sier Landevåg.
Landevåg sier hun har en langsiktig strategi, og at en «fornuftig andel» er plassert i rentemarkedet.
– Jeg har vært investor over lang tid, så jeg har også høstet noen erfaringer fra tidligere. Fallet i mars 2020 var betydelig større. Jeg holder meg til strategien, og tror på en betydelig global vekst i 2022, sier investoren.
Moderat avkastning
Børsen ble blant annet tynget av børskjempene Equinor, Aker BP og Norsk Hydro, som alle falt mellom en og fem prosent tirsdag ettermiddag. Selskapene har fått medvind som følge av høyere råvarepriser den seneste tiden.
– Råvareprisene er kommet litt ned nå, noe som ikke er spesielt gunstig for Oslo Børs. Det trekker samtidig ned inflasjonsforventningene, men da ser vi at en konsekvens av det er at realrenten trekkes opp. Det er noe som ikke er gunstig for vekstaksjer. Dermed ser vi at både olje- og energiaksjer og en del vekstaksjer er ned på Oslo Børs i dag, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB.
En lang rekke av de store vekstselskapene på Oslo Børs falt nemlig også tungt tirsdag ettermiddag.
- Kahoot falt tre prosent
- Adevinta falt seks prosent
- Nel falt syv prosent
– Etter at Oslo Børs har vært et godt sted å være den siste tiden, så er det litt mindre gunstig i dag, konstaterer Harper.
Harper ser for seg en mer moderat avkastning i 2022, etter at hovedindeksen steg 23,3 prosent i 2021.
– Oslo Børs vil nok klare seg relativt sett bedre enn andre børser på grunn av råvareeksponeringen. Men bakteppe av svakere vekst og økte renter er ikke positivt for aksjer generelt så man skal nok ikke forvente en voldsom stor avkastning i år, sier han.
– På grensen til galskap
Markedene har svingt mer enn vanlig den siste tiden, og flere har pekt på en normalisering av pengepolitikken som en av de ledende årsakene.
Helt siden finanskrisen har den amerikanske sentralbanken (Fed) i varierende grad støttekjøpt statsobligasjoner og boliglånspapirer med mål om å hjelpe økonomien. Dette har bidratt til økte aktivapriser og lavere volatilitet i finansmarkedene. Nylig ble støttekjøpene, formelt kalt kvantitative lettelser, faset ut i sin helhet.
– Jeg mener det har vært på grensen til galskap, særlig gitt hvor trege sentralbankene har vært med å rulle tiltakene tilbake. Vi snakker om inflasjonstall som er på syv-åtte prosent, som kan komme opp mot kanskje ni prosent i USA, sier Storebrand-forvalter Olav Chen.
Den europeiske sentralbanken (ECB) holder fortsatt på med støttekjøp. Nylig annonserte ECB at støttekjøp av verdipapirer skal bestå av nettokjøp på 40 mrd. euro i april, 30 mrd. euro i mai og 20 mrd. euro i juni. Dersom markedsforholdene tillater det, skal støttekjøpsprogrammet vurderes avsluttet i tredje kvartal i år. Ukraina-krigen er den store jokeren.
– I eurosonen er inflasjonen noe lavere, men som fort kan komme opp samme nivåer fremover, og så diskuterer man om ECB eller Fed skal heve renten med ti eller 25 basispunkter fra dagens nullrente. Det er utrolig at vi er kommet hit, og at sentralbankene kommer unna med det. De har malt seg selv inn i et hjørne, sier Chen.
Alle ser på Fed
Fed vil presentere sin rentebeslutning onsdag kveld norsk tid. Det er ventet at Fed vil heve renten til 0,25 prosentpoeng fra dagens nullnivå. Deretter er rentehevingene ventet å komme som perler på snor i 2022 og 2023 for å få bukt med galopperende prisvekst.
Det er imidlertid også en rekke andre signaler markedsaktørene vil følge med på. Fed-medlemmene vil presentere nye anslag for antall rentehevinger i år, samt de to neste årene og på lengre sikt. Markedet priser nå inn totalt syv rentehevinger fra Fed i år. Samtidig vil markedet følge med på signaler om at Fed vil starte med en nedbygging av sentralbankbalansen.
Fed vil også presentere estimater for arbeidsledighet, økonomisk vekst og inflasjon. Chen mener markedet vil følge ekstra nøye med på hvordan Fed vurderer krigen og effekten den har på økende råvarepriser. Selv tror han ikke sentralbankene vil legge altfor mye vekt på den økte inflasjonen som prisøkningene Ukraina-krigen har medført, ettersom det skyldes et tilbudssjokk og ikke økt etterspørsel.
– Men hvis prisøkningene forplanter seg i lønnsutsiktene, da må sentralbankene agere på det, sier Chen.
Chen ser også andre tegn til at den høyeste inflasjonen på over 40 år i verdens viktigste økonomi kan bli en enda større hodepine.
– Vi ser de-globaliseringstrender. En økt frakobling mellom USA og Kina kommer til å skje, og det betyr mindre global handel og økte kostnader. Og hvis du virkelig vil tegne fanden på veggen, vil det grønne skiftet også kunne dytte inflasjonspresset høyere. Det har potensial til å dra opp kostnader behovet for investeringer betydelig, sier Chen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.