– Det er en svak tendens og mye pessimisme, men det kan synes som om markedsaktørene på aggregert nivå forventer en relativt myk økonomisk landing, sier sjefstrateg Christian Lie hos Formue.
Han viser til at til tross for tydelige svakhetstegn både i amerikansk og europeisk økonomi, har lavere råvarepriser og økonomisk svekkelse dempet inflasjonsforventningene noe. Samtidig har de lange rentene gått noe tilbake. Det har bidratt til at vekstaksjene har fått seg et lite løft den siste tiden, mens verdiaksjer har falt litt.
– Samtidig er det ekstremt krevende for selv de mest velinformerte investorer å danne seg et klart bilde av utfallsrommet for global økonomi og finansmarkeder fremover. Årsaken til dette, er at det er uvanlig mange ulike variabler som kan få stor betydning for eksempelvis vekst, selskapsinntjening og risikovilje, sier Lie.
Han viser til at ingen klarer å spå fremtidig inflasjon på en god måte, og at sentralbankenes renteøkninger ikke virker inn på økonomien før det har gått litt tid. Derfor vet man ikke ennå hvordan de siste renteøkningene faktisk slår inn på den økonomiske aktiviteten.
– I tillegg er det til dels store bevegelser i råvare- og valutamarkedene, vi har en fortsatt anspent geopolitisk situasjon, og klimaendringene ser ut til å kunne få stadig større humanitære og økonomiske konsekvenser, sier sjefstrategen, og understreker:
– På kort sikt er dette umulig å spå.
Oljeprisfall
I likhet med mange råvarer, har oljeprisen falt den seneste tiden. Fra toppnivået i juni har oljeprisen falt nær 20 prosent, og nordsjøoljen brent handles nå for under 100 dollar fatet.
– Dette kan relateres til stigende resesjonsfrykt, som igjen kan dempe etterspørselen fra husholdninger og bedrifter. Likevel er blant annet oljemarkedet fortsatt mer preget av tilbudsunderskudd og lave lagernivåer, ikke minst for mange typer drivstoff, i kjølvannet av begrenset raffinerikapasitet, sier Lie.
Han tror nye utfordringer for oljetilbudet, eller i råvaremarkedene generelt, raskt vil kunne trekke prisene opp igjen.
– Uansett vil Oslo Børs, og andre regionale børser i USA og Europa, påvirkes av hvordan investorenes forventninger til økonomisk vekst, selskapsinntjening og gjeldsbetjeningsevne utvikler seg.
Oslo Børs har falt i takt med oljeprisen den seneste måneden, og har siden begynnelsen av juni falt rundt ti prosent. I forrige uke falt Børsen hver dag frem til fredag, da den hentet seg noe inn. Også det amerikanske aksjemarkedet falt betydelig de første dagene av forrige uke, men hentet seg kraftig inn fredag.
Resultatsesongen fortsetter
Lie mener stemningen i markedene fortsatt vil avhenge av hvordan inflasjonen utvikler seg, hvordan sentralbankene håndterer presset og hvorvidt de store økonomiene er på vei mot en resesjon eller ikke.
– Investorene følger derfor nøye med på råvarepriser, lønnsutvikling, situasjonen i arbeidsmarkedene og ikke minst viktige økonomiske nøkkeltall, eksempelvis PMI-data og andre ledende indikatorer, sier han.
Den kommende uken legger flere selskaper frem resultater, både her hjemme og i USA. Av de amerikanske selskapene, blir elbilprodusenten Tesla, som legger frem tall onsdag, et av høydepunktene.
– Resultatsesongen vil også kunne få økt oppmerksomhet, ettersom hvilke signaler selskapene gir om fremtidig omsetning, marginutvikling og inntjening kan få stor betydning for investorenes og analytikernes forventninger til selskapsinntjening. Enn så lenge ser estimatene ganske optimistiske ut, og de vil kunne falle dersom selskapsguidingen tilsier et mer utfordrende økonomisk klima, sier Lie.
Mulig resesjon
Lie tror den europeiske økonomien står overfor en større nedtur enn den amerikanske.
– Resesjon ser høyst sannsynlig ut i Europa, og ganske sannsynlig ut i USA. Det store spørsmålet blir hvor dyp og langvarig den økonomiske nedturen blir, sier han.
Også sjefstrateg Erik Bruce i Nordea viser til at det store spørsmålet i markedet er hvorvidt det blir en kraftig økonomisk nedtur.
– Slik det ser ut nå, tviler jeg på at vi er nær en resesjon, sier han.
Sterke arbeidsmarkedstall både i Europa og USA demper resesjonsfrykten.
– Flere kommer i jobb, så der er det veldig langt unna resesjonstegn. En eller annen gang frem i tid, kanskje neste år, har sentralbankene tatt i så hardt at økonomien ikke tåler så høye renter. Om det blir resesjon om ett til to år, har jeg ikke sterke synspunkter på, men det er veldig langt unna.
Skjelvende aksjemarked
I aksjemarkedet har det usikre makrobildet ført til frykt.
– Markedet er preget av store svingninger, og det har vært surt den siste tiden, men vi hadde en liten oppgang på fredag. Typisk for markedet nå er store daglige svingninger og usikkerhet, sier Bruce.
Hvor hardt aksjemarkedet blir rammet, kommer an på hvor hard vekstbremsen blir.
– Det kommer an på det store spørsmålet, om det blir en kraftig økonomisk nedtur. Oslo Børs vil da falle og bli hardest rammet. Hvis vi unngår en hard nedtur, som det ser ut, så tror jeg oljeprisen og Børsen vil holde seg.
Bruce tror energiaksjer vil få det tøffere enn andre aksjer hvis det blir tøff økonomisk nedtur.
– Ja, slik jeg ser det, er det konsensus og standard oppfatning at det slår til. Med en myk landing, tror jeg aksjer vil holde seg bra fremover. Den store usikkerheten er renteøkning, og prisstigning hvis økonomien går dårligere. Markedet blir da svakere. Spørsmålet er om inflasjonen kommer ned, slik sentralbankene vil. Hvis det blir fortsatt høy prisstigning og økt inflasjon, da må sentralbankene ta i hardere. Det vil skape ytterligere frykt for nedtur.
Pandemivinnere kan bli tapere
Høy inflasjon vil ramme bransjene ulikt.
Bruce tror det er bedrifter og sektorer som har prisingsmakt som vil klare seg bedre. Og det kommer helt an på hva du selger, og om det er mulig å få kostnadene over på kundene.
– Mange store it-selskaper vil bli rammet av renteheving. Det er helsesektoren og noen bestemte kvalitetsselskaper som greier seg i et slikt miljø. Mange av vinnerne i pandemien i konsumsektor vil slite, det har vi alt sett. De som gjorde det bra, varehandelskjedene, vil få det tyngre nå som forbrukerne skal over til å kjøpe mer tjenester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.