Redningspakkene etter finanskrisen og rekordlave renter har gitt en av de lengste børsoppgangene i USA siden annen verdenskrig.
Når børsklokken på New York-børsen ringer klokken 22.00 onsdag 22. august, kan markedet notere seg for 3453 dager uten et fall på 20 prosent, og dermed bli stående som den lengste oppgangsperioden («bull market») i historien.
Samtidig er den brede S&P-indeksen, som viser kursutviklingen for USAs 500 største børsnoterte selskaper, millimeter unna sitt høyeste nivå noensinne – en rekord som ble satt i januar i år. Nå tror ekspertene børsrekorden står for fall.
– Vi er bare én prosent unna, og at det ikke skal skje de neste ukene eller månedene, er ikke særlig sannsynlig, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management til DN.
Under aksjehandelen tirsdag klatret S&P opp på 2873 børspoeng og slo dermed rekorden. Men etter hvert roet markedet seg, og da børsen stengte klokken 22.00 var den nede under rekordnivået på 2862 poeng.
Tregangen
Siden finanskrisen i 2009 har det amerikanske aksjemarkedet steget over 300 prosent. Næss er ikke overrasket.
Det som imidlertid overrasker ham, er hvor mye selskapenes inntjening har vokst i perioden, noe han mener har vært den viktigste driveren for oppturen.
I perioden fra 3. mars 2009 har amerikanske selskapers hatt nær 200 prosent økning i lønnsomheten. Det tilsvarer en årlig vekst på 11 prosent, forklarer han.
Lave renter
Også de rekordlave rentene har fyrt oppunder børsoppturen. Dette har bidratt til økt etterspørsel i økonomien, påpeker Næss.
– Stimulansen har definitivt vært med på å hjelpe, sier han.
Han støttes av seniorforvalter Leif Eriksrød i Alfred Berg Kapitalforvaltning.
– Konjunkturene er ekstremt sterke, og det viktigste har vært sentralbankenes lavrentepolitikk både på korte og lange renter, sier han.
Eriksrød påpeker samtidig at USA-president Donald Trumps skattekutt har gitt en direkte engangseffekt på bedriftenes bunnlinje.
Ser vekst
Sentralbanken i USA har imidlertid satt opp renten syv ganger siden bunnen. Banken planlegger å sette den opp seks ganger til de neste årene, fra dagens intervall mellom 1,75 og 2,0 prosent til 3,4 prosent i 2020.
Dermed skulle man tro at renteeffekten vil snu og at forventningene til selskapenes inntjening går ned. Det motsatte har skjedd.
Aksjeanalytikernes inntjeningsforventninger er blitt oppjustert fra allerede høye nivåer de seneste årene.
– Tidligere var det slik at man forventet ti prosent vekst ved inngangen til året, så ble estimatene tatt ned utover året. Det som skjedde i fjor og i år, er at man begynte med ti prosent, og så er de blitt høyere. Da er det hyggelig å være i aksjemarkedet, sier Nordea-forvalter Næss.
– Hvis veksten fortsetter, er verdsettingen ganske grei for globale aksjer. Om to måneder er vi i oktober, og plutselig fokuserer man på 2019, sier Næss.
Med ti prosents inntjeningsvekst neste år er markedet priset til 14,8 ganger inntjeningen.
– Hvis forventningene holder, skal selskapenes verdsetting høyere, sier Nordea-forvalteren.
Kan overraske
Porteføljeforvalter Knut Gezelius i Skagenfondene merker et skifte. Mens bedriftene over flere år har fokusert på å kutte kostnader, er de nå i en investeringsfase.
– Dette er noe som vi i Skagen Global tror vil kunne overraske betydelig i årene fremover, sier Gezelius til DN.
De positive fremtidsutsiktene ble også bekreftet av selskapene etter andrekvartalsrapporteringen, påpeker han.
– Det er for tiden ikke noen tegn til oppbremsing, sier forvalteren.
Oljeprisbyks
Eriksrød i Alfred Berg viser til at inntjeningsveksten nå også er tilbake blant norske selskaper. Dette er dog mer en ringvirkning av at man har lagt oljekrisen – og en lav oljepris – bak seg, mener han.
– Inntjeningen stiger mer enn børsen, og da blir børsen billigere, sier han.
Kapitalforvalteren har en nøytral allokeringsanbefaling til aksjemarkedet, men det er knapphet på gode alternativer, forklarer han.
– Man skal ikke ta alle pengene av bordet, men ha tørt krutt når mulighetene kommer. Det er mer å hente blant oljeselskapene, og bankene, som leverer bra. Oljeprisoppgangen har vært kraftig, men det er ikke helt priset inn ennå, sier Eriksrød.
– Du frykter ikke at høyere renter vil bremse opp utviklingen?
– Det har vært litt stille rundt sentralbankene, som har druknet i støyen av handelskrig. Men, høyere renter vil flytte en del kapital fra aksjemarkedene, og vil gjøre det vanskelig for store investorer å ta så mye risiko, sier Eriksrød.
«Ødeleggende»
Så sent som mandag langet USA-president Donald Trump ut mot Fed-sjef Jerome Powell for å ha økt renten. Næss i Nordea frykter hverken at handelskrig eller Trump skal ødelegge børsfesten.
– Det er veldig fascinerende, men på tross av alt Trump sier og alt vi hører, så går ting overraskende bra i økonomien, sier Næss.
Han støttes av Gezelius, som også peker på årets mellomvalg i USA, samt nytt presidentvalg om to år.
– USA er ikke dumme. En stor handelskrig vil være ødeleggende og en ting man vil unngå for enhver pris, sier han.
I de fremvoksende markedene er imidlertid frykten for handelskrig noe større. Derfor kom inntjeningsforventningene i disse markedene noe ned denne uken, for første gang på halvannet år, forklarer investeringsdirektøren.
– Det er kun i fremvoksende markeder man kan se at selskapene er bekymret, sier Robert Næss.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
