I sommer begynte kredittstrateg Ole Kjennerud i DNB Markets å undersøke hvor mange børsnoterte selskaper i USA som faktisk tjener penger i dag. Etter graving i flere tusen selskaper oppdaget han at ett av ti selskaper ikke tjener penger.
Siden finanskrisen har andelen selskaper som ikke tjener penger nær firedoblet seg fra rundt tre prosent til tett oppunder 11 prosent i dag.
– Jeg synes det er veldig urovekkende, sier Kjennerud.
Tror han vet hvorfor
Kredittstrategens teori er at sentralbankenes eksperimenter i kjølvannet av finanskrisen har bidratt til at flere går på børs uten å tjene penger. Etter finanskrisen kuttet sentralbankene i USA og Europa renten og satte i gang storstilt trykking av penger, kjent som kvantitative lettelser, for å stimulere økonomien.
– Hensikten med den ekspansive pengepolitikken var til dels for å få investorene til å ta mer risiko, sier Kjennerud.
Siden er pengepolitikken blitt stadig mer ekspansiv, likviditetstilførselen er blitt stadig større og rentene stadig mer negative.
– Avkastningen for investorene er blitt presset nedover, og da er hypotesen at det kan ha bidratt til at investorer er blitt mer villige til å investere i selskaper som går på børs uten at de nødvendigvis tjener penger og uten at de sier de kommer til å tjene penger i nær fremtid, sier Kjennerud.
– Før finanskrisen var ikke det vanlig, sier han.
En håndfull eksempler
Kredittstrategen mener å ha sett flere eksempler på selskaper som aldri ville kommet på børs før finanskrisen. De to mest kjente eksemplene i senere tid er Uber og WeWork.
- Uber ble børsnotert i vår. I andre kvartal leverte selskapet et underskudd på 5,2 milliarder dollar. Aksjen har falt 18 prosent siden notering.
- Aksjekursen til konkurrenten Lyft, som også gikk på børs i vår, har falt 43 prosent. Ingen av selskapene har budsjettert med overskudd hverken i 2020 eller 2021.
- Kontorfellesskapgiganten WeWork vil på børs, men har nylig fått verdivurderingen halvert før notering. Selskapet sier det kan hende det ikke oppnår lønnsomhet i «overskuelig fremtid».
Disse prosjektene ville neppe kommet på børs for over ti år siden, mener Kjennerud.
– Nå er det mulig. Enten fordi investorene er overbevist om at du har fundamentale endringer i økonomien som gjør at disse selskapene kommer til å levere på et eller annet tidspunkt. Eller fordi mangelen på avkastning i andre markeder tvinger en til å bli mindre kritisk, sier han.
Kredittstrategen tror andelen selskaper som ikke tjener penger kan øke ytterligere ettersom sentralbankene signaliserer enda mer ekspansiv pengepolitikk.
– Problemet oppstår i det du får et sjokk. Det kan være noe helt annet som fremprovoserer det sjokket, men hvis det kommer et sjokk som gjør at aktivaprisene begynner å falle og uroen i markedet øker mer enn vi har sett det siste året, så blir man plutselig tvunget til å vurdere hvilken type risiko man har tatt. Store ubalanser i økonomien er noe som gjør at kriser blir dypere enn de ellers ville vært, sier han.
Helseselskaper taper penger
Kjenneruds analyse omfatter 2255 selskaper. Kriteriet for å være med på listen er at de har en markedsverdi på over 300 millioner dollar. Forutsetningen for å defineres som et «selskap som taper penger» er at det har et negativ driftsresultat før avskrivninger og utvinningskostnader, såkalt ebidda, i to sammenhengende år.
De største tapsslukene befinner seg i sektorene helse og teknologi.
I helsesektoren er 35 prosent av bedriftene «tapsprosjekter», mot 15 prosent i årene rundt finanskrisen.
– Det er en helsebølge. Vi blir eldre og vi vet at vi skal leve lenger som pensjonister og da er man kanskje mer villig til å investere i egen helse. Kanskje man tenker at det gjør at det er en del større andel selskaper som vil lykkes, sier Kjennerud.
– Hvis du er investert i 20 sånne selskaper og to av dem lykkes, så gjør du det greit som investor. Hvis du i tillegg finner det nye Amazon så gjør du det kjempebra, sier han.
Andelen teknologiselskaper som ikke tjener penger er på 15 prosent, mot rundt tre-fem prosent for åtte år siden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.