Det har vært et turbulent første kvartal i finans- og aksjemarkedene, preget av sterk prisvekst og et kursfall på globale aksjer på fem prosent. Sjefstrateg i Formue, Christian Lie, tror ikke uroen er over med det første, og peker på en rekke faktorer som kan skape trøbbel fremover.

– Aksje- og finansmarkedene kan fortsatt gå utfordrende tider i møte. På lengre sikt kan pandemien, energitransisjonen og krigen føre til et strukturelt økonomisk skifte, med økende geopolitisk og økonomisk fragmentering, vedvarende ubalanser i råvaremarkedene, strammere finansielle rammebetingelser for næringslivet og gjennomgående lavere økonomisk vekst, men høyere inflasjon, sier Lie.

På kortere sikt påpeker Lie at det er fare for at analytikerne må nedjustere vekstanslagene videre for global økonomi, noe som kan tære på inntjeningsestimatene.

– I tillegg står vi foran det som kan bli en relativt rask normalisering av amerikansk pengepolitikk, der det nå prises inn at amerikansk styringsrente vil stige til over tre prosent allerede i september neste år, sier han.

De amerikanske rentene har beveget seg dramatisk i løpet av årets første kvartal. Den tiårige referanserenten på statsobligasjoner nådde en topp på 2,55 prosent den siste uken i mars, etter å ha startet kvartalet på 1,51 prosent.

Fredag var tiårsrenten 2,37 prosent, mens toårsrenten, som mest gjenspeiler Fed-politikken, var på 2,45 prosent, men 0,73 prosent ved inngangen til året.

Videre følger investorene nøye med på rentekurven som nylig har invertert, noe som historisk har varslet om en forestående resesjon.

– Rentedifferansen mellom amerikanske statsobligasjoner med ti og to års løpetid er blitt negativ, og selv om det er stor uenighet om hvorvidt en invertert rentekurve varsler resesjon denne gangen, kan støyen rundt dette isolert sett gi usikkerhet blant investorer, husholdninger og bedrifter, påpeker Lie.

Lie sier at tiden det går fra rentekurven har invertert til en resesjon historisk har variert mye – som gjør nytteverdien for investorer svært lav, og at rentekurven gjerne sier mer om hva markedet tror sentralbanken vil gjøre de neste årene, enn om tilstanden i økonomien.

– Invertering forteller likevel at markedet priser inn en relativt rask rentehevings-syklus gjennom 2022 og 2023, men også at Fed kan bli nødt til å kutte styringsrenten igjen mot slutten av neste år og inn i 2024. Dette behøver ikke å reflektere resesjonsfrykt, men heller en forventning om at inflasjonen da har kommet under kontroll, eventuelt at svakhetstegn i økonomien er de samme, sier han.

Fed-referat

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, sier det fortsatt er den amerikanske sentralbankens (Fed) handlinger for å stagge den høye inflasjonen, samt krigen i Ukraina, som er de største risikofaktorene og det som styrer markedspulsen fremover.

– For verdensmarkedet er det utviklingen av krigen i Ukraina – og alt som hører til den, som er det viktigste til uken, sier Haugland.

– Referatet kan gi en fyldigere oppfatning og inntrykk av hvor stor oppslutning det er for å stramme inn ytterligere, og hvordan de vurderer dette opp mot risikoen for resesjon, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.
– Referatet kan gi en fyldigere oppfatning og inntrykk av hvor stor oppslutning det er for å stramme inn ytterligere, og hvordan de vurderer dette opp mot risikoen for resesjon, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. (Foto: Fredrik Solstad)

Markedsfokuset rettes også mot den amerikanske sentralbanken, som etter planen skal frigi referatet fra sitt rentemøte i mars, hvor de hevet styringsrenten til 0,25 prosent. Det er første renteheving siden 2018.

– I mars la de frem et budskap som var svært tydelig på at de fremover vil gå raskere frem med å heve styringsrenten, og at renten øker mer enn forventningene var på forhånd, sier Haugland.

Rentehevingen, som har vært varslet siden starten av året, er utfallet av at inflasjonen i USA har nådd det høyeste nivået på over 40 år.

– Uken etter rentemøtet var sentralbanksjef Jerome Powell ute og forsterket budskapet om at her må det strammes til. Det er i etterkant av den talen at det er blitt priset inn høyere rentehevinger i markedet, sier Haugland.

Det at Fed også har skrudd opp ordbruken rundt den økende inflasjonen, knytter større spenning til hva referatet fra rentemøtet i mars inneholder.

– Referatet kan gi en fyldigere oppfatning og inntrykk av hvor stor oppslutning det er for å stramme inn ytterligere, og hvordan de vurderer dette opp mot risikoen for resesjon, sier Haugland.

Fed-spent

Sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, er også spent på hva som kommer fra Fed denne uken, og håper å høre mer om markedets veldig høye forventninger til heving av styringsrente i USA.

Danske Bank tror nå at Fed skal sette opp styringsrenten med 0,5 prosent på de neste tre rentemøtene – deretter 0,25 prosent på de tre siste – for å ende året med en styringsrente på 2,5 prosent.

– April er vanligvis en god aksjemåned. Vi er fortsatt positive, og markedene har steget en del opp igjen etter den største bekymringen på grunn av krigen, sier Danske Banks nye sjefstrateg Anders Johansen.
– April er vanligvis en god aksjemåned. Vi er fortsatt positive, og markedene har steget en del opp igjen etter den største bekymringen på grunn av krigen, sier Danske Banks nye sjefstrateg Anders Johansen. (Foto: Mikaela Berg)

– Kort sagt: inflasjonen i Europa fortsetter å stige og jobbmarkedet i USA er fortsatt veldig sterkt. Korte renter fortsetter å stige mer enn lange og rentekurven ble invertert i USA for første gang siden 2018 denne uken, sier Johansen

Fredag kommer det inflasjonstall for Russland, som Johansen sier er noe de vanligvis ikke følger med på, men etter invasjonen av Ukraina vil de det.

– Det kan være interessant å se hva det blir, selv om vi ikke nødvendigvis kan stole på det tallet, påpeker han.

En god aksjemåned

De tre amerikanske nøkkelindeksene på Wall Street har hatt det verste kvartalet siden starten av pandemien.

Industritunge Dow Jones har i første kvartal en nedgang på 4,6 prosent, mens S&P 500 har falt fem prosent. Det desidert dårligste resultatet har vært for tek-indeksen Nasdaq som er ned 9,1 prosent.

Med skyhøye olje- og gasspriser og en energikrise som er blitt forsterket av krigen i Ukraina, er det kanskje ikke så rart at energitunge Oslo Børs har klart seg langt bedre enn de fleste andre aksjemarkeder.

– April er vanligvis en god aksjemåned. Vi er fortsatt positive, utviklingen vil svinge dag til dag ut fra hvordan det går med fredsforhandlingene. Samtidig fortsetter diskusjonen om oppgjør i rubler for gass, frislipp av olje fra USAs strategiske lagre, som også medfører veldig store svingninger i spesielt oljeprisen, sier Johansen.

Snart ruller rapporteringssesongen i gang, og Johansen sier at det er ventet en positiv vekst for selskapene totalt sett, men at det kan komme store utslag for enkeltselskaper.

– Men det vil være store forskjeller mellom sektorer. Energi og råvarer ventes å stille spesielt sterkt. Mest spennende blir det å høre hva bedriftene tenker om veien fremover. Enkelte selskaper kan også ha større eksponering mot Russland og/eller Ukraina enn det markedet har fanget opp, sier Johansen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.