DN skrev fredag om selskapet Cash FX Group som lokker med Rolex og fete biler for å verve valutatradingkunder. Medlemmer sier de har en avkastning på litt over én prosent om dagen.
DNB advarer mot tjenesten og mistenker at det er en pyramide og en ponzisvindel.
Seniorrådgiver Monica Alisøy Kjelsnes i Lotteritilsynet sier de har fått flere tips og henvendelser om Cash FX og spørsmål om det kan være et ulovlig pyramidespill.
– En stor overvekt av tipsene vi får i dag gjelder det selskapet, sier hun.
Hun påpeker at det ikke er gjennomført tilsyn der de har konkludert med at Cash FX er et ulovlig pyramidespill.
– Flere likhetstrekk
Cash FX Group og deres tradere har ifølge dem selv utviklet en valutahandelsskole og programvare som handler på medlemmenes innskudd i valutamarkedet. Man kan bli medlem ved å la seg verve. Ved å verve nye medlemmer vil man også kunne tjene penger.
– Ut ifra de opplysningene vi har fått hittil ser vi at Cash FX har flere likhetstrekk med ulovlig pyramidespill. Tipsene vi har fått sier at det her i hovedsak ligger en inntekt gjennom verving av deltagere. Det fremstår uklart for oss hva som er det reelle produktet til Cash FX, sier Alisøy Kjelsnes.
DN har i tre uker forsøkt å oppnå kontakt med Cash FX Group gjennom kontaktskjema, Facebook og tre ulike epostadresser selskapet har oppgitt. Henvendelsene er ikke blitt besvart.
DN har også forsøkt å komme i kontakt med selskapet via en rekke medlemmer, men uten hell. DN har videre forsøkt å kontakte ledelsen direkte gjennom det som tilsynelatende er deres respektive Facebook-kontoer, samt gjennom et britisk advokatfirma som tidligere skal ha representert selskapet, men heller ikke disse er blitt besvart.
Hun forklarer at Lotteritilsynet det siste året har mottatt tips om omtrent 10–12 forskjellige typer selskaper som har pyramidelignende trekk ved seg. På generelt grunnlag advarer tilsynet mot å delta i pyramidespill og det som ligner på pyramidespill.
– Det vi har sett i de siste sakene vi har hatt tilsyn med, er at verving ofte skjer gjennom venner og bekjente og fra personer du har tillit til og stoler på. Det kan fremstå veldig profesjonelt og seriøst, og ofte blir det også gitt uriktige opplysninger om hva dette er og folk lar seg lure til å bli med. Så har vi også de som blir med vel vitende om hva dette er, med tanke om at man kan tjene store penger på det, sier seniorrådgiveren.
Tror det er mørketall
Petter Nordeng, som er førstestatsadvokat og avdelingsleder i Økokrim, sier sakene må ha et visst omfang for at de skal nå Økokrims bord.
– Det må normalt være snakk om større beløp. I slike systemer vil det alltid være noen som tjener mer, og andre som dermed taper. De som føler seg lurt går noen ganger til anmeldelse, men det vil kunne oppleves som enkelttilfeller på tvers av politidistrikter. Enkeltsakene kommer aldri på Økokrims bord, sier han.
– Hvor utbredt anser dere ulovlige pyramidespill for å være i Norge i dag?
– Basert på straffesaker er det ikke en stor andel. De som finnes er gjerne større og mer omfangsrike. Men at det vil være store mørketall, i den forstand at noen biter på, men ikke anmelder, det tror jeg vi kan legge til grunn.
Tettere samarbeid
Førstestatsadvokat Nordeng sier at Økokrim den siste tiden har jobbet for å få et tettere samarbeid med Lotteritilsynet når det gjelder pyramidespill.
For ifølge Nordeng har det nemlig ikke vært en straffesak på dette området siden den «legendariske» T5PC-saken, som førte til flere domfellelser.
– Grunnen til at det har vært få av disse sakene i straffesystemet er at det ofte blir håndtert av forvaltningssystemet, som Lotteritilsynet, som fatter vedtak. Dette er saker som krever mye ressurser, og som er tunge å etterforske. Ofte er selskapene registrert i utlandet og det er store, tunge pengestrømmer.
Alisøy Kjelsnes bekrefter at sakene ofte er store og komplekse, samt at det ofte er internasjonale selskap som står bak hvor det er vanskelig å få tak i opplysningene som trengs for å gjennomføre tilsyn.
– Det er derfor svært sjelden vi oppretter tilsyn med slike selskap, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.