Det svenske oppkjøpsfondet EQT skal børsnoteres. Det bekrefter selskapet mandag.
– Vi børsnoterer fordi vi trenger vår egen balanse. Vi skal investere mer i vår egen vekst og utvikle EQT videre og trenger kapital til det, sier selskapets norske toppsjef, Christian Sinding (46).
Oppkjøpsfond, private equity-selskaper eller aktive eierfond som de også kalles, er forvaltningsselskaper som kjøper operative selskaper. Disse selskapene effektiviseres og internasjonaliseres før de selges videre etter normalt fem til syv år.
Det er forvaltningsselskapet til EQT som nå skal børsnoteres. Oppkjøpsfond har ofte flere ulike fond som er startet på ulike tidspunkt og EQT skal fortsatt hente penger til hvert slikt fond i det private markedet i fremtiden.
– Hver gang vi starter et nytt fond uten vår egen kapitalbase, så tar det veldig lang tid. Med vår egen balanse kan vi gjøre det raskere fordi vi blir sikrere på at vi kan hente inn penger til fondene, rekruttere forvaltere til fondet og få det hele i gang. Vi planlegger også å investere mer i våre egne fond, sier Sinding på telefon fra Stockholm.
– De siste som gjør det
19 av verdens 20 største oppkjøpsfond har allerede fått sin egen balanse ved at de har hentet eksterne penger og fått eksterne eiere, enten gjennom en børsnotering eller gjennom eksterne, private investorer.
– Vi er de siste som gjør dette. Vi er blitt så store nå at vi trenger balansen. Vi vokser i Nord-Amerika og Asia og ansetter rundt 150 personer i året, sier Sinding.
Gjennom børsnotering blir det synlig for omverdenen hvor store verdier som er skapt av oppkjøpsfondet og hvor mye det har tjent. Det forvalter 400 milliarder kroner (40 milliarder euro). Omsetningen i første halvår 2019 var nesten tre milliarder kroner og driftsresultat før avskrivninger var 1,4 milliarder kroner.
Prises til 65 milliarder
Hva prisingen på EQT blir når selskapet noteres på Stockholm-børsen, er ennå ikke kjent. Men den vil, etter det DN erfarer, trolig ligge på rundt 65 milliarder kroner. Det betyr at Sinding, som eier nesten fire prosent av forvaltningsselskapet, vil ha verdier for rundt 2,5 milliarder i EQT. Selskapets norgessjef Anders Misund er eneste andre norske partner. Han har med den prisingen verdier for 1,3 milliarder kroner i EQT. Det betyr at den norske duoen til sammen har verdier for 3,8 milliarder kroner i EQT.
– Jeg kan ikke kommentere prisingen eller verdiene. Vi i ledelsen reiser på vårt roadshow om et par uker og så får vi se på prisingen etter det. Det er kun Anders og jeg som er norske partnere i EQT og kun partnere som har aksjer i tillegg til Investor, sier Sinding.
I forbindelse med børsnoteringen skal fondet hente minst fem milliarder kroner i friske penger. To milliarder av disse skal utbetales til eksisterende aksjonærer i løpet av 2019.
Tre satsingsområder
Sinding har peilet ut tre områder han ønsker at fondet skal satse på: Helse, tjenestenæring og teknologi. Selv om hovedkontoret er i Stockholm og Sinding selv bor i Zürich i Sveits med sin amerikanske kone og barn, har han særlig tro på Nord-Amerika fremover.
– Det er der vi har størst vekst nå. Vi er 75 ansatte på New York-kontoret. USA er et land som har veldig mange spennende virksomheter mange innenfor kjernebransjene våre helse, tjenestenæring og TMT: telekom, media og teknologi, sier Sinding.
Han mener EQT har flere fordeler sammenlignet med sine amerikanske konkurrenter. Dette ønsker han å utnytte i større grad fremover.
– Vår nordiske kultur og våre verdier fra Wallenberg gjør at vi har en flatere organisasjonsstruktur, vi er mindre formelle og mindre hierarkiske enn amerikanere. Vi er også genuint opptatt av å ta samfunnsansvar og å jobbe med bærekraft. Det gjør at vi kan finne en ganske stor nisje i Amerika og finne muligheter som andre ikke ser, sier Sinding.
– Mange private equity-selskaper er mer kontrollorienterte og finansielt orienterte, mens vi er vekstorienterte. Vi delegerer ansvar og er ganske flinke til å gi mandat til ledelsen og ressurser til ledelsen for at de skal utvikle virksomheten enda raskere. Vår fordel er en åpen transparent kultur der vi kan snakke sammen og gi folk tryggheten til å bygge business, legger han til.
Solgte seg ut før nedtur
Flere oppkjøpsfond har vært svært opptatte av at de operative selskapene det har eid også gjør det bra etter at fondene har solgt seg ut. Dette fordi det er avhengig av et godt rykte i markedet og at det trolig vil oppnå bedre pris på selskapene det skal selge i fremtiden. EQT har eid og solgt seg ut av norske selskaper som Plantasjen og XXL, som har hatt utfordringer de siste årene.
– Vi har investert i langt over 100 virksomheter og har gjort cirka 80 salg og av våre 15 siste børsnoteringer har 13 av dem gått bedre enn indeks, sier Sinding.
– Visse bransjer forandrer seg over tid. Vi solgte Plantasjen i 2006–2007 og Plantasjen og XXL har vært i like konsumorienterte detaljhandels-bransjer der det har vært enorme forandringer som kanskje har kommet raskere enn markedet har forventet, legger han til.
– Smerter det litt når du ser utviklingen i XXL?
– Jeg kan bare si at jeg håper XXL tar de riktige grepene for å kunne fortsette å levere gode resultater til kunder, ansatte og aksjonærer. Vi har vært gode og støttende eiere og vi ønsker dem alt det beste, sier Sinding.
Frykter ikke kvartalsjag
DN har tidligere spurt ledelsen i norske oppkjøpsfond hva som er fordelen med deres eiermodell. Mange har da svart at det å eie selskaper privat gjør at de slipper å bruke tid på kvartalsrapporter, børsregulatoriske forhold og økt innsyn fra medier og offentligheten. Sinding frykter ikke at børsnoteringen av EQT vil ta for mye oppmerksomhet bort fra driften av selskapene i fondets porteføljer.
– Vi kommer til å rapportere halvårlig og være mest opptatt av den langsiktige utviklingen. Vi skal ha en egen gruppe som jobber med børsnotering og rapportering og det ligger i vår kultur å dele informasjon og være åpne så det blir ikke så stor forskjell for oss, sier Christian Sinding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.