– Det var ingen annen løsning. Det er en bank som er for stor til å gå konkurs, men samtidig kanskje for stor til å reddes. Bankvirksomheten vil bli skalert ned og ting blir solgt ut, sier professor Thore Johnsen ved NHH til NTB.
Han advarer mot at situasjonen i verdensøkonomien kan true bankene fram i tid, mens høye renter kan skape problemer for enkeltbanker på kort sikt.
Samfunnsøkonom Knut Anton Mork ved NTNU sier det er viktig at Credit Suisse reddes.
Velger å være optimist
– Det er veldig positivt at de har fått dette til i løpet av helgen. Det ville ha vært veldig uheldig hvis det ikke skjedde. Jeg tror at det er gode sjanser for at dette kan stabilisere det europeiske bankmarkedet, sier Mork.
Han sier at vi ikke kan være sikre på at bankuroen ikke blir verre, men at han velger å være optimist. Det er også uro i det amerikanske bankmarkedet etter at SVB kollapset.
– For Norges del kommer det an på om det skaper en verdensomspennende tillitskrise i bankmarkedet. Da vil vi kunne se noe av det samme som i 2008, at alle bankene sitter på egne midler, sier Mork.
– Bank med problemer
Både Mork og Johnsen påpeker at problemene i Credit Suisse først og fremst var knyttet til måten banken ble drevet på, ikke til problemer i banksektoren som helhet.
– Dette er en bank som har sjanglet som fulle sjøfolk i sine beslutninger, sier Johnsen.
– Det er ikke åpenbart at det er et systemisk problem. Vi har lenge visst om problemene i Credit Suisse. De har tatt beslutninger som ikke har vært gode, sier Mork.
Ekspertene er klare på at det ville ha fått store følger hvis banken hadde kollapset. Men det at den reddes, får kanskje ikke så mye å si annet enn å avverge en krise.
– Det betyr i grunnen lite for bankuroen. Hvis ingenting hadde skjedd, kunne det ha skapt virkelig store problemer. Det vil fortsatt være slik at mange investorer ser seg rundt etter banker som har svakheter, sett i lys de kraftige renteøkningene fra statsbankene, sier Johnsen.
Advarer mot uro
Han sier at både europeiske og amerikanske banker generelt sett er solide og sunne etter en lang periode med god inntjening. Johnsen sier det er viktig å løfte blikket vekk fra å bare se på banksektoren.
– Den største uroen er knyttet til realøkonomien. Tap som følge av høyere renter for bankene. Spørsmålet er om vi får økonomisk nedgangstid. Da blir det helt andre spørsmål om hvordan det går med bankene. Vi får håpe på det beste, sier økonomiprofessoren.
Mork understreker at det vi nå ser, ikke er det samme som i finanskrisen i 2008. Han viser til at det da var en boligboom som måtte sprekke, at investeringsbanker ikke var bankregulerte og at det nå er blitt lettere å flytte penger mellom institusjoner i stedet for å ta dem ut i kontanter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.